Dødens Poet

I kjølvannet av Netflix-dokumentaren om The Cecil Hotel og dødsfallet til Elisa Lam, så vil The Grim Reaper ta en nærmere titt på en av hotellets andre beryktede beboere – nemlig «Dødens Poet», østerrikeren Johann «Jack» Unterweger. Unterweger bodde ved The Cecil Hotel mens han oppholdt seg i USA fra 1991 til 1992.

Her kan du lese mer om The Cecil Hotel.

Oppveksten

Jack Unterweger ble født 16.august, 1950 i Østerrike. Hans far, Jack Becker, var en amerikansk soldat og stasjonert i italienske Trieste hvor han møtte Jacks mor, Theresia Unterweger – en bartender og servitrise fra Wien. Enkelte kilder beskriver Theresia som en prostituert, men hun var utvilsomt kriminell. Hun satt fengslet for svindel mens hun var gravid, og flyttet til Graz etter løslatelsen – hvor Jack ble født. I 1953 ble hun arrestert på nytt, og han ble sendt til Kärnten for å bo hos sin bestefar. Hans bestefar var kjent som en hard mann, og brukte jevnlig sitt barnebarn til å hjelpe ham stjele dyr fra omkringliggende gårder.

Unterweger var jevnlig innom fengselet i sin ungdom. Han jobbet som kelner, men mellom 1966 og 1974 ble han dømt 16 ganger. De fleste av hans domfellelser var for tyveri, men også for hallikvirksomhet og angrep på en prostituert. Jack satt stort sett i fengsel i løpet av disse åtte årene.

Dødens poet

I 1974 begikk han sitt første mord ved å kvele Margaret Schäfer med sin egen BH. Han ble i 1976 dømt til livstid i fengsel for mordet på den 18 år gamle tyske jenta. I fengsel tok han pennen fatt – Unterweger produserte noveller, dikt, skuespill og en selvbiografi kalt The Trip to Prison – Report of a Guilt Man som senere ble grunnlaget for en dokumentar om hans liv.

Det skulle være hans karriere som forfatter som ga Unterweger klengenavnet «Dødens Poet».

I 1985 ble det igangsatt en kampanje for å benåde og løslate Unterweger. Den østerrikske presidenten Rudolf Kirchschläger avslo begjæringen og henviste til at hans dom krevde en soning av minimum 15 år. Forfattere, kunstnere, journalister og politikere fortsatte å presse på for en benådning – inkludert de litterære nobelprisvinnerne Elfriede Jelinek og Günter Grass, journalisten Peter Huemer og redaktøren av magasinet Manuskripte, Alfred Kolleritsch.

Den 23.mai 1990 ble Unterweger løslatt, etter å ha sonet minimumskravet på 15 år. På samme tid hadde hans selvbiografi blitt pensum på østerrikske skoler, og hans historier for barn ble kringkastet på østerriksk radio. Han gjestet flere TV-programmer som omhandlet rehabilitering av kriminelle og arbeidet som reporter ved den statlige kanalen Österreicher Rundfunk (ORF) hvor han jobbet med saker vedrørende de samme mordene han senere skulle bli dømt for.

Seriemorderen

Politiet fant senere at Unterweger hadde myrdet åtte kvinner innen det første året etter han ble løslatt – alle kvalt med sin egen BH. Bianka Bockova i Tsjekkoslovakia og Brunhilde Masser (39), Heidi Hammerer (31), Elfriede Schrempf (35), Silvia Zagler (23), Sabine Moitzl (25), Karin Eroglu-Sladky (25) og Regina Prem (32) i Østerrike.

Det østerrikske politiet mistenkte Unterweger for mordene, i mangel på andre mistenkte. De hadde ham under overvåkning frem til han reiste til USA, men fant ingenting som knyttet han til noen av mordene.

I 1991 ble han hyret av et østerriksk magasin for å skrive om kriminalitet i Los Angeles, og forskjellen på holdninger til prostitusjon mellom USA og Europa. Unterweger intervjuet det lokale politiet og ble med dem på rundturer i områder hvor prostituerte frekventerte. I løpet av hans tid i Los Angeles benyttet han The Cecil Hotel som base og begikk ytterligere tre mord.

Shannon Exley (35) ble funnet i Boyle Heights den 20.juni 1991, 10 dager senere fant politiet Irene Rodriguez (33) i samme område. Peggy Booth (26) ble funnet i Malibu den 10.juli. Alle tre var prostituerte, og alle hadde blitt kvalt med sin egen BH.

Arrestasjonen

Unterweger var i utgangspunktet ikke en mistenkt for drapene i Los Angeles, og han returnerte til Østerrike. Etter hvert som det østerrikske politiet begynte å finne bevis knyttet til de europeiske drapene, foretok de en razzia av hans leilighet i Wien. Men han hadde allerede flyktet, sammen med sin 18 år gamle kjæreste.

Politiet fant etter hvert ut at han hadde reist til Sveits, Pars og New York – samtidig som han med jevne mellomrom ringte aviser og et populært TV-program i Østerrike for å terge politiet og hevde sin uskyld. I februar 1992 fulgte U.S. Marshals et spor av Unterwegers bruk av kredittkort, som ledet til hans arrestasjon i Miami og påfølgende utlevering til Østerrike.

Anklagere i Østerrike hadde, via Interpol, løpende kontakt med politiet i Los Angeles og ble overbevist om at Jack Unterweger hadde begått mordene i både Europa og USA. Statsadvokat Heimo Lambauer uttalte at det riktignok ikke var noen vitner som knyttet Unterweger til mordene, men at det var påfallende likheter ved hvordan alle mordene ble begått. Lambauer sa også at de hadde fått bekreftet at Unterweger befant seg i nærheten av områdene hvor mordene fant sted.

Psykiateren Dr. Reinhard Haller diagnostiserte Jack Unterweger med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og den 29.juni 1994 fant en jury i Graz fant ham skyldig i ni av mordene, men ble frikjent for to. Unterweger ble dømt til livstid i fengsel og sendt til Graz-Karlau fengsel hvor farlige og mentalt forstyrrede fanger ble holdt. Han fremholdt at han ønsket å anke dommen, og under østerriksk lov var ikke dommen lovlig bindende før rettet hadde behandlet anken.

Den samme kvelden tok Jack Unterweger sitt eget liv ved å henge seg i cellen. Han brukte en rep laget av hans egne skolisser, en tråd fra en joggebukse og den samme knuten hadde hadde brukt når han kvalte sine ofre. Han ble 43 år gammel.