Barnum’s American Museum

Hvor gatene Broadway, Park Row og Ann Street møttes i New York, i det som nå er byens finansdistrikt, lå et museum. P.T. Barnum kjøpte Scudder’s American Museum og døpte det om til Barnum’s American Museum. Mellom 1841 og 1865 hadde museet uvanlige og lærerike utstillinger og opptredener. Noen ekstremt historisk anerkjente og av stor vitenskapelig verdi, andre ikke fullt så anerkjente.

Phineas Taylor Barnum (1810 – 1891) var en amerikansk showmann, politiker og forretningsmann kjent for å promotere berømte illusjoner og for å ha grunnlagt sirkuset Barnum & Bailey Circus (1871 – 2017). Han var også en forfatter, forlegger og filantropist, men et berømt sitat viser hvor hans lidenskap lå;

I am a showman by profession…and all the gilding shall make nothing else of me.

Historien

I 1841 kjøpte Barnum bygningen og den naturhistoriske samlingen til Scudder’s American Museum for mindre enn halvparten av dens takserte verdi med støtte fra den velstående og pensjonerte forretningsmannen Francis W. Olmsted. Barnum handlet raskt, og gjennomførte kjøpet bare dagen etter museets originale kjøpere, Peale Museum Company, ikke hadde klart å gjennomføre kjøpet.

Det fem etasjer store Barnum’s American Museum åpnet dørene 1.januar 1842, med attraksjoner som dyrehage, museum, forelesningssaler, voksmuseum, teater og freak show. Barnum fylte bygningen med dioramaer, panoramaer, «kosmoramaer», vitenskapelige instrumenter, moderne apparater, et loppesirkus, en vevstol drevet av en hund, stammen av et tre som Jesus disipler hadde sittet under, en østersbar, en skytebane, et voksverk, glassblåsere, utstoppere av dyr, frenologer, missekonkurranser for babyer, den intelligente selen Ned, havfruen fra Fiji, kortvokste, de siamesiske tvillingene Chang og Eng, et stort utvalg eksotiske dyr (blant annet hvithvaler i et akvarium), kjemper, amerikansk urfolk som opptrådte med tradisjonelle sanger og danser, Grizzly Adams og hans trente bjørner og opptredener fra magikere, buktalere og minstrel-trupper som fremførte deres utgaver av bibelske fortellinger og Uncle Tom’s Cabin.

På sitt beste var museet åpent femten timer i døgnet og hadde så mange som 15 000 besøkende hver dag. Rundt 38 millioner kunder betalte 25 cents for å besøke museet mellom 1841 og 1865. I 1860 hadde USA totalt 32 millioner innbyggere.

Markedsføringen

En av de største grunnene til American Museums suksess var markedsføringsstrategien til P.T. Barnum. Hans mål var å gjøre museet til byens store under og store samtaleemne blant innbyggerne. For å lykkes med det utnyttet han gjerne kundenes uvitenhet og troverdighet, blant annet ved utstillingene av havfruen fra Fiji og «the little woolly horse». Han hadde også skilt over utgangene med skriften «This Way to the Egress» (Denne veien til utgangen). Når kundene plutselig befant seg ute på gaten igjen hadde de to valg – enten betale 25 cents for å komme inn igjen, eller avfeie utstillingen som humbug. Ikke bare opplevde Barnum stor suksess fra sine mest berømte attraksjoner alene, men han ville også jevnlig publisere artikler om dem i byens aviser hvor han hevdet at alt var bare juks, med den effekt at publikum møtte opp for å se de med egne øyne. Han trykket også opp utallige fargerike plakater om museets attraksjoner, hvor markedsføringen var sterkt overdrevet, men dette stoppet ikke publikum fra å komme tilbake, selv om de visste at de hadde blitt lurt den første gangen. Plakaten for havfruen fra Fiji var så stor, at den dekket store deler av inngangspartiet til museet.

Attraksjonene

Museets samling inkluderte objekter samlet inn fra hele verden i løpet av de siste 25 årene. Mange av attraksjonene ble også veldig berømte. En av de mest berømte var General Tom Thumb, en kortvokst mann på 63 centimeter. Thumb ble så berømt at Storbritannias dronning Victoria så hans opptreden to ganger, og president Abraham Lincoln personlig gratulerte ham da han giftet seg. Han var ikke den eneste uvanlige ved Barnums museum. Det var også havfruen fra Fiji og Josephine Boisdechene som hadde et langt skjegg, et skjegg som allerede hadde grodd til fem centimeter da hun bare var åtte år gammel. William Henry Johnson var også en del av showet, gjerne kalt «Zip the Pinhead», på grunn av sitt uvanlige hode. Johnson var en av de lengst-levende attraksjonene ved Barnums museum. Det var også de siamesiske tvillingene Chang og Eng, som ofte ville krangle både med hverandre og med Barnum selv.

Museet hadde også et elegant teater, kalt «Lecture Room» og omtalt i Gleason’s Pictorial Drawing-Room Companion i 1853;

One of the most elegant and recherche halls of its class to be found anywhere, which would offer every species of entertainment from grave to gay, from lively to severe, and judiciously purged of every semblance of immorality. Impressively, these shows rivaled or even excelled those of the neighboring theaters. It was possible for these shows to do this because: these performances occurred in a space labeled a lecture hall, helping to distinguish them for those who would never have been near a theater, and Barnum made the theater into something it had rarely been before: a place of family entertainment, where men and women, adults and children, could intermingle safe in the knowledge that no indecencies would assault their senses either on stage or off.

Barnum ville også sette opp flere moralske teaterstykker, flere av dem omhandlet farene ved drikking og alkoholisme. Disse var spesielt populære blant kvinner, siden alkoholisme hadde økt voldsomt blant menn i arbeiderklassen. Disse stykkene ble ofte sett på som familievennlig underholdning siden de innehold en god moral og var passende for alle aldre.

Barnum’s American Museum tilbød også flere lærerike utstillinger gjennom sin dyrehage, akvarium, utstoppede dyr, historiske malerier, voksfigurer og minneverdige gjenstander og måtehold- og Shakespeare-inspirerte stykker i teateret. Det var også det første museet som stilte ut mennesker med sjeldne og uvanlige tilstander. Barnum’s American Museum startet trenden om å utnytte menneskets kropp for underholdning.

En av Barnums mest suksessrike attraksjoner var hans dyrehage. Dette var et høydepunkt for publikum som aldri hadde sett eksotiske dyr. Dessverre ble dyrene hans aldri særlig godt behandlet – de fikk dårlig stell på det beste, og ingen stell på sitt beste. Et eksempel på dette var hvithvalene som ble holdt i en tank ikke større enn 175 kvadratmeter. Når hvalene døde, gikk P.T. Barnum bare til anskaffelse av nye.

Brann og sirkus

November, 1864, forsøkte the Confederate Army of Manhattan å brenne ned museet, men mislyktes. Likevel brant bygningen ned den 13.juli 1865 i en av de mest spektakulære brannene i New Yorks historie. Dyrene fra dyrehagen ble sett hoppende fra den brennende bygningen, bare for å bli skutt av politiet når de landet. Flere av dyrene klarte ikke å rømme fra sine innhegninger og brant inne, deriblant hvithvalene som ble kokt i sitt eget akvarium. I løpet av brannen skal visstnok brannmannen Johnny Denham ha drept en rømmende tiger med en øks, før han sprang inn i den brennende bygningen og kom bærende ut med en 180 kilo tung kvinne på skuldrene sine.

Barnum’s New Museum åpnet 8.september 1865 på Broadway, mellom Spring og Prince Street. Men allerede i mars 1868 brant også denne bygningen til grunnen. Etter denne brannen gikk P.T. Barnum over til politikk og sitt berømte sirkus, men Barnum’s American Museum var en av de mest populære attraksjonene i sin tid.

Branntomten ved Ann Street ble bygget opp igjen for å huse avisen the New York Herald.

I juli, 2000, åpnet et virtuelt museum på internett, med støtte fra the National Endowment for the Humanities. Det ble drevet av the City University of New York frem til 2015.