Kannibalen fra Milwaukee del 2 av 2

Han var en amerikansk seriemorder og sexforbryter som krevde livet til 17 menn og gutter i årene mellom 1978 og 1991. I tillegg til mord, gjorde han seg skyldig i voldtekt, likskjending, nekrofili og kannibalisme. Han døde i fengsel etter å ha bli slått i hjel av en medfange i 1994. Hans navn var Jeffrey Lionel Dahmer – kannibalen fra Milwaukee.

Del 1 kan du lese her.

Mordene i Oxford Apartments

Den 14.mai 1990 hadde Dahmer flyttet til leilighetskomplekset Oxford Apartments på 924 North 25th Street, leilighet nummer 213. Med på flyttelasset var det mumifiserte hodet og kjønnsorganet til Anthony Sears, som han hadde drept et par måneder tidligere. I løpet av en ukes tid fant han også sitt sjette offer, Raymond Smith, Smith var en 32 år gammel prostituert som ble med Dahmer hjem i den tro at han skulle få 50 dollar for sex. Vel inne i leiligheten, fikk Smith en drink blandet med sovepiller og så kvalt.

Dagen etter gikk Dahmer til innkjøp av et polaroidkamera som han brukte til å ta flere bilder av kroppen til Smith i forskjellige og utfordrende stillinger, før han parterte liket på badet. Jeffrey kokte beina, armene og bekkenet i en stålkjele med Soilex (en type industriell såpe), som så tillot ham å rense skjelettet i vasken. Resten av Smiths levninger, unntatt hodet, oppløste han i et fat med syre. Etter å ha spraylakkert hodeskallen, oppbevarte han det i et arkivskap sammen med skallen til Sears.

En uke senere hadde Dahmer klart å lokke nok en ung mann tilbake til leiligheten. Men ved dette tilfellet drakk han selv av drinken blandet med sovepiller, ved et uhell. Da han våknet dagen etter, hadde den unge mannen stjålet noen klesplagg, 300 dollar og en klokke. Han anmeldte aldri forholdet, men fortalte han den som var ansvarlig for prøvetiden hans at han hadde blitt ranet.

Men i juni 1990 ble en bekjent av Dahmer, Edward Smith, med Jeffrey tilbake til leiligheten. Smith ble det syvende offeret – bedøvet og kvalt. Ved dette tilfellet gjorde han ikke som tidligere, og oppløste liket med en gang, eller benyttet blekemiddel i et forsøk på å bevare skjelettet. Han plasserte i stedet Smiths skjelett i fryseren for flere måneder i håp om at det ikke ville holde på fuktigheten. Forsøket skulle vise seg å være mislykket, og til slutt ble levningene oppløst i et fat med syre. Han ødela også hodeskallen ved et uhell ved å forsøke å tørke det i ovnen – noe som gjorde at hodeskallen eksploderte. Dahmer fortalte senere politiet at han følte seg «råtten» etter Smiths mord, siden han ikke hadde klart å bevare noen deler av kroppen hans.

Rundt tre måneder senere møtte Dahmer den 22 år gamle Ernest Miller, opprinnelig fra Chicago, utenfor en bokhandel bare et par kvartaler fra Oxford Apartments. Miller godtok et tilbud på 50 dollar for å bli med Jeffrey hjem og la ham lytte på magen og hjertet hans. Da Dahmer forsøkte å utføre oralsex på Miller ble han informert at det ville koste ekstra. Dahmer svarte med å gi ham en drink med sovepiller.

Men han hadde bare to sovepiller, og måtte tenke fort. Han tok den samme kniven han brukte til å partere sine ofre, kuttet Millers halspulsåre og Miller blødde i hjel i løpet av få minutter. Dahmer poserte så den nakne kroppen for å fotografere, før han plasserte liket i badekaret for å deles opp. Han skal gjentatte ganger ha kysset og snakket til Millers avkuttede hode, mens han parterte resten av kroppen.

Dahmer pakket hjerte, biceps og andre kjøttstykker fra Millers kropp i plastikkposer og oppbevarte dem i kjøleskapet for å fortære senere. Han benyttet Soilex for å koke de resterende levningene og renset skjelettet. Skjelettet ble bevart i en løsning med blekemiddel i 24 timer, før han lot det tørke i en uke. Millers hode ble også oppbevart i kjøleskapet før hodeskallen ble renset, lakkert og dekket av emalje.

Det skulle gå bare tre uker før Dahmer fant sitt neste offer – den 22 år gamle David Thomas på kjøpesenteret Grand Avenue Mall. Dahmer overtalte Thomas til å bli med ham hjem for å ta noen drinker, og muligheten for å tjene litt ekstra penger hvis han ville la seg fotografere. Dahmer fortalte senere politiet at etter å ha bedøvet Thomas, få følte han ingen attraksjon til offeret. Men i frykt for at han skulle våkne og være sint for at han ble dopet, så ble Thomas kvalt og partert. Han beholdt ingen deler av levningene, men fotograferte prosessen som hjalp politiet å identifisere Thomas.

Etter drapet på Thomas, så begikk ikke Dahmer flere mord på rundt fem måneder, men mellom oktober 1990 og febrIuar 1991 så skal han ved minst fem tilfeller ha forsøkt å få menn til å bli med ham hjem. I løpet av 1990 hadde han også problemer med angst og depresjon knyttet til sin seksualitet, hans ensomme livsstil og økonomiske vanskeligheter, han hadde også perioder med selvmordstanker i løpet av denne tiden.

Et nytt år

I februar 1991 oppdaget Dahmer den 17 år gamle Curtis Straughter ved et busstopp i nærheten av Marquette University. Curtis takket ja til tilbudet om å tjene litt penger ved å ta noen nakenbilder og mulig samleie. Dahmer dopet Straughter, satte på ham håndjern og kvalte ham med en lærreim. Liket ble partert, men han beholdt hodeskallen, hendene og kjønnsorganet. Han fotograferte også flittig i løpet av denne prosessen.

19 år gamle Errol Lindsey skulle bli Dahmers neste offer, snaut to måneder senere. Han lokket Lindsey tilbake til leiligheten, dopet ham ned, drillet et hull i hodet hans og fylte det med saltsyre. I følge Dahmer våknet han etter eksperimentet (Dahmer ønsket å få et menneske i en permanent slavelignende tilstand, som aldri ville gi noen motstand), fortalte at han hadde vondt i hodet og lurte på hva klokka var. Lindsey ble på nytt dopet ned og kvalt, før han ble partert. Hodeskallen ble bevart, før han flådde kroppen – huden ble oppbevart i en løsning av kaldt vann og salt i flere uker i håp om å bevare det, men Dahmer kvittet seg med det da han oppdaget at det hadde blitt veldig frynsete og skjørt.

Sopa Princewill – den daglige lederen ved Oxford Apartments begynte nå å få gjentatte klager på vond lukt fra leilighet nummer 213. I tillegg til lyder fra fallende objekter og bruk av en motorsag. Princewill kontaktet Dahmer vedrørende disse klagene, og han forklarte lukten med at fryseren hans hadde blitt ødelagt og innholdet hadde surnet. Ved senere anledninger hadde han også forklart at flere av hans tropiske fisker hadde dødd, men at han ville ta seg av problemet.

På ettermiddagen den 26.mai 1991, møtte Dahmer den 14 år gamle gutten Konerak Sinthasomphone på Wisconsin Avenue. Sinthasomphone hadde for øvrig en storebror, som han hadde forgrepet seg på i 1988. Dahmer tilbød gutten penger for å bli med ham hjem og posere for litt fotografering.  Konerak var i utgangspunktet motvillig til forslaget, men ombestemte seg og takket ja til tilbudet. Gutten poserte for to bilder bare ikledd undertøy, før Dahmer bedøvet og utførte oralsex på ham.

Som med Errol Lindsey, så drillet han et hull i hodet hans og fylte det med saltsyre. Før Sinthasomphone mistet bevisstheten ledet Dahmer ham inn på soverommet hvor liket til 31 år gamle Tony Hughes, en mann han hadde drept tre dager tidligere, lå naken på gulvet. Konerak reagerte ikke på det oppblåste liket, mest sannsynlig på grunn av handlingene han allerede hadde blitt utsatt for. Gutten mistet straks bevisstheten – Dahmer la seg ved siden av ham og drakk øl, før han gikk ut på en bar og så til en butikk for å kjøpe mer alkohol.

Da han returnerte til leiligheten i morgentimene dagen etter oppdaget han at Sinthasomphone satt på fortauet på hjørnet av 25th og State Street. Opprinnelig fra Laos, så snakket han sitt eget språk, mens tre bekymrede kvinner sto rundt ham. Dahmer gikk bort til kvinnene og fortalte at gutten (som han da kalte John Hmong) var en venn av ham, og forsøkte å holde ham i armen og lede ham tilbake til leiligheten. Kvinnene frarådet Dahmer dette, og forklarte at de allerede hadde ringt 911.

Da John Balcerzak og Joseph Gabrish fra Milwaukee-politiet dukket opp endret Dahmer sin forklaring. Han fortalte at Sinthasomphone var hans 19 år gamle kjæreste som hadde drukket for mye etter en krangel, og at dette var vanlig oppførsel når han var beruset. I følge Dahmer hadde han drukket Jack Daniels whiskey den kvelden.

De tre kvinnene ble irriterte, og en av dem påpekte at han hadde blod på testiklene og rektum og hadde åpenbart motsatt seg Dahmers forsøk på å få ham tilbake til leiligheten – men politiet svarte i en krass tone med fraser som «butt out», «shut the hell up» og «do not interfere».

Kort tid etter ankom ambulansen fra brannvesenet i Milwaukee. De undersøkte Sinthasomphone for skader og gav ham et teppe så han kunne dekke seg til. De mente at han burde kjøres til sykehuset for behandling, men Balcerzak og Gabrish ga beskjed til ambulansen om å forlate stedet, etterfulgt av at politimannen Richard Porubcan ankom stedet. De tre politimennene fulgte Dahmer og Sinthasomphone tilbake til leiligheten, samtidig som Dahmer snakket om kriminaliteten i området og hans takknemlighet for politiet. Da de kom til leiligheten viste han frem bildene av «kjæresten» i undertøy for å bekrefte at de var kjærester. Balcerzak merket ingenting, men Gabrish uttalte senere at han merket en lukt som minnet om avføring, en lukt som mest sannsynlig stammet fra liket av Tony Hughes. Dahmer har forklart at for å etterforske lukten, hadde en av politimennene kikket inn på soverommet, men åpenbart ikke sett godt nok etter. Politiet forlot deretter stedet, med beskjed til Jeffrey om å ta godt hånd om «kjæresten», og noterte hendelsen som en krangel.

Da de var alene, injiserte Dahmer en ny dose med saltsyre i hodet til Sinthasomphone med døden til følge. Han tok fri dagen etter for å partere og kvitte seg med begge likene, men beholdt hodeskallene.

Den 30.juni reiste Jeffrey Dahmer til Chicago, hvor han traff den 20 år gamle Matt Turner ved en busstasjon. Turner aksepterte Dahmers tilbud om å reise til Milwaukee for en profesjonell fotografering. Dahmer bedøvde, kvalte og parterte Turner og plasserte hodet og indre organer i plastikkposer i fryseren. Han ble aldri meldt savnet. Fem dager senere, på en bar i Chicago, ble 23 år gamle Jeremiah Weinberger med Dahmer etter å ha avtalt å tilbringe helgen sammen. Weinberger ble bedøvet, og injisert med kokende vann i hodet som sendte ham inn i koma. Han døde to dager senere.

Den 15.juli traff Dahmer den 24 år gamle Oliver Lacy på hjørnet av 27th og Kilbourn Street. Lacy lot seg lure av nakenfotografering og ble med Dahmer hjem hvor de også hadde sexy, før Lacy ble servert en drink med sovetabletter. Dahmer planla å bruke mer tid med Lacy mens han fortsatt var i live Han forsøkte å gjøre ham bevisstløs med kloroform, men det hadde ingen effekt. Han ringte arbeidsgiver og ba om en dag fri, noe han fikk, men ble suspendert dagen etter.

Etter å ha kvalt Lacy hadde Dahmer sex med liket før parteringen. Han plasserte hodet og hjertet hans i kjøleskapet og skjelettet i fryseren. Fire dager senere fikk han beskjed fra arbeidsgiver at han hadde fått sparken. Dahmer gikk så ut og lokket 25 år gamle Joseph Bradehoft hjem til seg – Bradehoft ble kvalt, og liggende i to dager på senga dekket med et laken. Jeffrey oppdaget at hodet hans var dekket av larver, så han halshugget liket, renset hodet og plasserte det i kjøleskapet. Resten av levningene, sammen med de to tidligere han hadde drept den måneden ble oppløst i syre.

Eksorsisme fra leilighet 213

Den 22.juli 1991 kom Dahmer i prat med tre menn, hvor han tilbød dem 100 dollar for å bli med ham hjem og ta nakenbilder, drikke øl og holde ham med selskap – en av mennene, den 32 år gamle Tracy Edwards godtok tilbudet.

Da Edwards kom inn i leiligheten hans merket han en vond lukt, samt esker med saltsyre på gulvet, som Dahmer påpekte at han brukte til å rengjøre murstein. Etter litt lettbeint samtale, ba Jeffrey Tracy vende på hodet for å kikke på de tropiske fiskene hans, i samme øyeblikk ble Tracy påsatt håndjern. Dahmer fikk bare satt på håndjern på det ene håndleddet hans før Edwards ble nysgjerrig og lurte på hva han gjorde. Dahmer sa ingenting bortsett fra å be ham gå inn på soverommet, så han kunne fotografere ham. Edwards la merke til flere plakater av nakne menn på veggene, Exorcisten 3 rullet på TV’en og en illeluktende blå og stor plasttønne stod ved siden av sengen.

Dahmer tok frem en kniv, og fortalte Edwards at han ønsket å ta nakenbilder av ham. Edwards gikk med på fotograferingen, så lenge Dahmer tok av håndjernene og la vekk kniven, men Jeffrey unnlot og svare og rettet oppmerksomheten mot TV’en i stedet. Han la merke til at Dahmer gynget frem og tilbake og messet usammenhengende før han rettet oppmerksomheten tilbake til Edwards. Dahmer plasserte hodet på brystet hans, lyttet til hjerterytmen og med kniven presset mot kroppen hans fortalte han Edwards at han ønsket å spise hjertet hans.

Det gikk opp for Edwards at han var nødt til å komme seg ut av leiligheten. Han spurte Dahmer om de ikke kunne gå tilbake til stua, hvor det var air condition, og drikke litt øl. Dahmer gikk med på dette, og etter en liten stund ønsket Edwards å bruke toalettet. I det han reiste seg, merket han at Dahmer ikke fulgte med på håndjernene – han slo dermed Dahmer i ansiktet slik at han havnet i ubalanse og løp ut av leiligheten. Rundt klokka 23:30 på kvelden fant Edwards politimennene Robert Rauth og Rolf Mueller på hjørnet av North 25th Street. De la merke til at han hadde på seg håndjern – han forklarte at en «frik» hadde satt dem på, og lurte på om politiet kunne fjerne dem. Da nøkkelen ikke passet gikk Edwards med på å bli med politimennene tilbake til leiligheten hvor han, i følge ham selv, hadde tilbragt de siste fem timene før han klarte å flykte.

Da politiet nærmet seg leilighet nummer 213 inviterte Dahmer dem inn og innrømte at han hadde satt på håndjernene, men uten å forklare hvorfor. Edwards informerte politiet at Dahmer også hadde tatt frem en stor kniv – heller ikke her forklarte han hvorfor, men opplyste til politiet at nøkkelen til håndjernene lå i en kommode på soverommet. Rolf Mueller gikk for å hente nøkkelen, Dahmer forsøkte å komme ham i forkjøpet med fikk streng beskjed om å «back off». På soverommet kunne Mueller bekrefte at det lå en stor kniv under sengen. Han observerte også en åpen skuff fylt med bilder – de fleste viste kropper i forskjellige stadier av partering. Mueller la merke til at dekoren på bildene samsvarte med soverommet han befant seg i, og tok dem med for å vise sin partner, Robert Rauth, med følgende ytring;

These are for real.

Da Dahmer oppdaget han Mueller holdt flere av bildene, motsatte han seg arrest, men ble fort overmannet. De satte håndjern på Dahmer og ringte etter forsterkninger. Samtidig åpnet Mueller kjøleskapet, og oppdaget det avhugde hodet til en svart mann på nederste hylle. Mens Dahmer lå på gulvet under Rauth, skal han ha snudd hodet mot de to politimennene og mumlet;

For what I did, I should be dead.

Et mer detaljert søk av Dahmers leilighet utført av Milwaukee-politiets Criminal Investigation Bureau viste totalt fire avhugde hoder på kjøkkenet. Ytterligere syv hodeskaller ble funnet på soverommet og i et skap, noen var lakkert andre bleket. I tillegg fant politiet blodspor i kjøleskapet, to menneskehjerter og en bit av en biceps – pakket separat i plastikkposer. I fryseren oppdaget de en hel overkropp, en pose med indre organer og spor etter flere menneskelige levninger frosset fast i isen på bunnen av fryseren.

I andre deler av leiligheten ble det funnet to komplette skjeletter, et par avkuttede hender og bevarte peniser, en mumifisert skalp og i den store plasttønna på soverommet inneholdt ytterligere tre overkropper under oppløsning i saltsyre. 74 bilder som beskrev Dahmers parteringer ble også funnet. I henhold til oppdagelsene i Dahmers leilighet, uttalte hovedpatologen;

It was more like dismantling someone’s museum than an actual crime scene.

Rettssaken og dommen

Jeffrey Dahmer ble tiltalt for 17 mord, som senere ble redusert til 15. Han ble heller ikke siktet for mordforsøk på Tracy Edwards. Den to uker lange rettsaken startet den 30.januar 1992. Med overveldende bevis mot seg, forsøkte Dahmer å erklære seg ikke skyldig fordi han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Retten fant ham mentalt frisk og skyldig for alle 15 mordene – hvor han fikk 15 år til livstid per mord, som var maksimum i Wisconsin på den tiden – dødsstraff hadde blitt gjort ulovlig i 1853. Dommene utgjorde totalt 957 år – i en rettshøring uttrykte Dahmer anger for hva han hadde gjort, og sa han ønsket han kunne dø. I mai samme år ble han utlevert til Ohio, hvor han sa seg skyldig i drapet på sitt første offer- Stephen Hicks.

Christopher Scarver

På morgenen den 28.november 1994, forlot Dahmer cellen for å arbeide. Han fikk selskap av medfangene Jesse Anderson og Christopher Scarver, og de tre ble overlatt til seg selv i dusjen til fengselets treningsrom i cirka 20 minutter. Rundt klokken ti over åtte ble Dahmer funnet på gulvet med alvorlige hodeskader – det viste seg at han hadde blitt brutalt slått i hodet og ansiktet med en 50 centimeter lang jernstang. Hodet hans hadde også blitt slått mot veggen gjentatte ganger. Dahmer ble funnet i live, og sendt til nærmeste sykehus, men døde en time senere. Medfange Jesse Anderson hadde fått en lignende behandling, og døde to dager senere av sine skader.

Christopher Scarver, som sonet en livstidsdom for et mord han hadde begått i 1990, forklarte at han hadde angrepet Dahmer først mens de rengjorde en garderobe for de ansatte, før han angrep Anderson som var i ferd med å rengjøre en garderobe for de innsatte. I følge Scarver lagde ikke Dahmer en eneste lyd eller ropte om hjelp da han ble angrepet. Umiddelbart etter å ha angrepet de to, returnerte Scarver til cellen sin og informerte en vakt at;

God told me to do it. Jesse Anderson and Jeffrey Dahmer are dead.

Scarver var schizofren, og fastholdt at han ikke hadde planlagt angrepene på forhånd. Men han avslørte senere til etterforskere at han hadde gjemt jernstanga inne i klærne sine før angrepet.

Dahmers mor Joyce ble rasende da hun ble informert om drapet. Hun uttalte til media;

Now is everybody happy? Now that he’s bludgeoned to death, is that good enough for everyone?

Responsen fra de etterlate av Dahmers ofre var blandet, dog de fleste virket lettet over at han var død. Statsadvokaten som førte saken mot Dahmer advarte mot å gjøre Christopher Scarver til en slags folkehelt, og minnet om at han fortsatt hadde begått mord. Den 15.mai 1995 fikk Scarver ytterligere to livstidsdommer for drapene.

Dahmer ønsket ingen oppmerksomhet etter sin død, levningene hans ble kremert og asken delt mellom hans foreldre. The Oxford Apartments hvor Dahmer bodde ble revet i 1992 – det var et ønske om å sette opp et minnesmerke på tomten, men det ble det aldri noe av.

Den ødelagte arven

Arven Jeffrey etterlot seg ble gitt til de etterlatte av elleve av hans ofre som hadde saksøkt for erstatning. Advokaten som representerte åtte av familiene, Thomas Jacobson, planla å auksjonere bort eiendelene hans. De etterlatte påpekte at dette ikke gjaldt grådighet, men det manglet likevel ikke på kontroverser. En organisasjon, Milwaukee Civic Pride, ble etablert for å samle inn penger for å kjøpe alt av Dahmers eiendeler. Gruppen samlet inn over 400 000 dollar, inkludert 100 000 dollar fra en lokal eiendomsutvikler, Joseph Zilber. Fem av de åtte familiene takket ja til tilbudet, og Dahmers eiendeler ble ødelagt og begravet på en søppelfylling i delstaten Illinois.

Jeffreys far, Lionel Dahmer, er pensjonert og bor sammen med sin andre kone Shari. De har ikke ønsket å bytte navn, og har uttalt at de liker navnet tross eventuelle assosiasjoner. Han ga også ut en bok – A Father’s Story – og donerte en del av overskuddet til ofrenes familier.

De fleste av ofrenes familier har støttet Lionel og Shari, men fire av familiene gikk til søksmål –  to for å bruke navnene deres uten tillatelse. De to andre, familien til Dahmers første offer Steven Hicks, gikk til sak mot faren Lionel, hans nye kone Shari og Jeffreys mor Joyce på grunnlag at deres neglisjering som foreldre ledet til Stevens død. Familien til Tony Hughes gikk til sak på et lignende grunnlag. Lite informasjon finnes om resultatet av disse søksmålene, men familien til Hicks hadde angivelig et krav om 50 millioner dollar, mens familien til Hughes skal ha vunnet frem med et krav på 10 millioner dollar. Hvorvidt dette er korrekt, er veldig usikkert, og må tas med en klype salt.

Hans mor, Joyce, døde av kreft i november 2000. Før hun døde, skal hun ha forsøkt selvmord minst en gang. Dahmers yngre bror, David, endret etternavnet og lever et anonymt liv.