Absintmordene

I en ørliten bygd i den sveitsiske fjellheimen, ble tre personer brutalt myrdet. Drapene fikk store etterdønninger, såpass store at det bidro sterkt til å bannlyse den grønne fe i nesten et helt århundre.

Den grønne fe

Absint er et destillert, alkoholholdig brennevin med anissmak laget av urter. Sammen med anis og fennikel var den mest kjente ingrediensen blomstene og bladene fra medisinplanten Artemisia absinthium, bedre kjent som malurt. I enkelte tilfeller var absinten klar, men som oftest hadde en en grønnaktig farge på grunn av urtene og en høy alkoholprosent mellom 45 og 75% var vanlig.

På grunn av fargen, og påståtte psykoaktive effekter ble absint ofte kalt la fèe verte, eller den grønne feen.

Drikken oppsto i Neuchatel i Sveits sent på 1700-tallet, men storhetstiden skulle ikke komme før sent på 1800-tallet – spesielt blant kunstnere og forfattere i den franske hovedstaden, Paris. Drikking av absint ble fort knyttet til en bohemsk livsstil, og således en protest mot det etablerte og konservative samfunnet. Blant de som ofte søkte tilflukt hos den grønne fe finner man Ernest Hemingway, James Joyce, Vincent van Gogh, Pablo Picasso, Henri de Toulouse-Lautrec, Oscar Wilde og Marcel Proust for å nevne noen.

Også i Norge ble drikken populær blant kunstnerne – spesielt hos medlemmene av Kristiania-bohemen, en politisk og kulturell bevegelse på 1880-tallet, med sentrum i Kristiania. Hans Jæger var en sentral person, men også Christian Krohg, Oda Lasson, Jon Flatabø, Haakon Nyhus og Nils Johan Schjander var blant bohemene.

Absint ble lenge sett på som å ha psykoaktive effekter på grunn av tujon, som forekommer naturlig i malurt-planten. Absint fikk derfor ofte skylden for en økende trend av vold og kriminalitet på slutten av 1800-tallet, og bidro til at drikken ble forbudt i USA og store deler av Europa – blant andre Frankrike, Nederland, Belgia, Sveits, Østerrike og Ungarn. Senere studier har for øvrig vist at de psykoaktive stoffene i absint var så små at effekten av disse var sterkt overdrevet, og drikken var ikke noe farligere enn noe annen sprit.

Den kranglete bonden

Jean Lanfray var en fransk bonde som levde med sin familie på en liten gård i Commugny i Sveits.

Han hadde tidligere vært soldat i Frankrike, og vært en del av Chasseurs Alpins. Han var kjent for å arbeide hardt, og ville gjøre alt for å forsørge for sin familie. Men han var også glad i å drikke, og kunne dra på noen ordentlige fyllekuler. Det var heller ikke uvanlig at han kjeftet på og kranglet med sin kone, så ingen i landsbyen tenkte noe særlig på det.

Ved lunsjtider en varm augustdag i 1905 satte Lanfray til livs syv glass med vin, seks glass konjakk, en kopp kaffe med brandy, to crème de menthes og to glass absint for å skylle ned smørbrødet sitt. Senere på dagen kom han hjem full, sammen med sin far, og drakk nok en kopp kaffe med brandy.

Lanfray havnet i en krangel med sin gravide kone, og han ba henne pusse støvlene hans. Da hun nektet, hentet han sin Vetterli rifle og drepte henne momentant med et skudd i hodet. Faren ble panikkslagen og flyktet fra stedet. Hans fire år gamle datter, Rose, hørte bråket og kom løpende for å se hva som hadde skjedd. Lanfray skjøt og drepte den lille jenta umiddelbart, før han gjorde det samme med sin andre datter – to år gamle Blanche.

Han forsøkte så å skyte seg selv, men mislyktes og endte opp med å skyte seg selv i kjeven. Han rakk å bære liket til til Blanche ut i hagen før han kollapset. Noen minutter senere ankom politiet, som hadde blitt varslet av faren, og ble straks arrestert.

Et dødelig utfall

Jean Lanfray ble først innlagt på sykehus, og ble stilt for retten da han hadde kommet seg etter skadene sine.

Rettsaken varte kun en dag – 23.februar 1906. Lanfrays advokater hevdet at det var de to glassene med absint han inntok før mordene som alene hadde skylden for hans handlinger. Dr. Albert Mahaim, en ledende sveitsisk psykolog, vitnet om at Lanfray led av et klassisk eksempel på «absintgalskap». Aktor i saken, Alfred Obrist, hevdet derimot at absinten var ubetydelig i forhold til de store mengder alkohol han hadde inntatt i løpet av dagen.

Lanfray ble kjent skyldig på alle tre tiltalene for drap og ble dømt til tretti år i fengsel. At han var sterkt påvirket av alkohol i gjerningsøyeblikket gjorde at han slapp unna dødsstraffen, men tre dager senere tok han sitt eget liv ved å henge seg i fengselscellen sin.

Allmuens reaksjon

Denne saken fikk enormt med oppmerksomhet, spesielt blant måteholdsbevegelsen i Europa. Det skapte et moralsk opprør mot absint i Sveits og andre land. En kampanje for å forby absint i Sveits mottok 82 000 underskrifter, og den 15.mai 1906 forbød sveitsiske myndigheter drikken. Etter press fra de som produserte absint, samt eiere av kafeer og utesteder, ble det avholdt en folkeavstemning i håp om å kunne reversere avgjørelsen, men avstemningen mislyktes. I februar 1907 ble det også forbudt for butikker å selge flasker med absint, og i oktober 1910 etter en ny folkeavstemning ble artikkel 32 lagt til i den sveitsiske grunnloven som forbød innehav og produksjon av absint i Sveits. Til slutt var absinten ulovlig i samtlige europeiske land (unntatt Sverige, Storbritannia og Spania), samt USA.

På begynnelsen av 1990-tallet dukket for øvrig absinten opp på markedet, riktignok i en modifisert utgave hvor det er strengt regulert hvor mye tujon den kan inneholde. Den moderne utgaven av absint kan kjøpes hos Vinmonopolet og Systembolaget.