Fukushi Masaichi (30.januar 1878 – 3.juni 1956) var en japansk lege, patolog og professor ved Nippon Medical School i Tokyo. Han ble kjent for å ha den eneste samlingen av tatoveringer, hentet fra mennesker, etter de hadde avgått med døden. Masaichi og hans sønn Fukushi Katsunari er begge kjent i Japan som «Irezumi Hakase»- løst oversatt til Dr. Tattoo.
Irezumi
Tatoveringer har ulik betydning for ulike kulturer – fra hellig kunst til merking av kriminelle. I Japan er tatoveringer en del av en subkultur kalt «irezumi» – en ikonografisk stil med sine unike skildringer og motiver. I boken Japanese Tattoos (2016) skrevet av Brian Ashcroft og Hori Benny blir det forklart hvordan japansk tatovering har utviklet seg gjennom historien. Det ble opprinnelig brukt som straff, men forandret seg til å bli et undergrunnssymbol for opprør. Særegne symboler med betydning blir ofte brukt som kirsebærblomst (livets flyktige natur), krysantemum (et langt liv), koi (styrke og maskulinitet), tiger (beskyttelse og styrke) og rev (listighet og intelligens). Det finnes også diverse stiler som Soushinbori (full kroppstatovering), Senaka (ryggtatovering), Hikae (skuldre og armer) med flere.
Blant annet så benytter den japanske mafiaen, Yakuza, seg flittig av den japanske tatoveringskunsten. Både som symbolikk for styrke, intelligens etc., men også for å vise tilhørighet, skape lykke og fremgang i fremtiden, samt en historie om deres liv.
Doktoren
Født i 1878, Masaichi ble tidlig interessert i medisin og studerte ved Tokyo Imperial University of Medicine. Han grunnla det japanske patologiske samfunn, og hans tidlige forskning fokuserte mest på syfilis og hvordan det skapte betennelse i blodårer og sykdommer knyttet til skjoldbruskkjertelen.
Han ble fascinert av tatoveringer da han i 1907 startet å forske på føflekker, som tillot ham å studere tatoveringer på nært hold, og da han oppdaget at blekket fra tatoveringer fjernet skadet hud fra syfilis, så hans noe makabre fascinasjon lyset. I 1920 begynte han å arbeide ved Mitsui Memorial Hospital som gav ham hyppig tilgang til tatoverte pasienter. Etter en kort periode som praktikant i Tyskland, fortsatte han sitt arbeid ved Japanese Medical University hvor han forsket på pigmenter i huden og føflekker, i tillegg til tatoveringer og hvordan bevare tatovert hud. Masaichi var mest interessert i heldekkende tatoveringer (full body suit) og han var kjent for å betale folk for å høste huden deres etter deres død. Han finansierte også en del tatoveringer for folk som ikke hadde råd til dem selv, hvis de lovet å donere huden til ham.
Han oppdaget en måte å bevare den tatoverte huden på, huden ble forsiktig fjernet fra kroppen, nerver og vev ble skrapet av før den ble strukket ut og tørket. Disse ble så blant annet plassert i glassrammer og hadde over 2000 forskjellige tatovert hud og dokumentert dem med over 3000 bilder. I 1927 og -28 tok Fukushi med seg samlingen på en turne utenlands, i sammenheng med forelesninger om pigmentering i huden, men også for å vise frem japansk tatoveringskunst. Mens han var i Chicago ble en av kassene med tatovert hud stjålet, og ble aldri funnet igjen til tross for en utlyst belønning. Mye av denne arven forsvant i bombingen av Tokyo i 1945, men huden ble bevart for historien da den ble lagret i et tilfluktsrom som kunne stå i mot bombene fra de allierte styrkene.
Tross den noe morbide praksisen, så høstet Fukushi Masaichi og hans sønn mye respekt blant de japanske horishi (tatovører), og ble flere ganger invitert til forskjellige tatoveringskonkurranser. Hans forskningskandidater meldte seg alle frivillig til å donere huden sin etter deres død for å bevare kunsten.
På 40-tallet fikk han en god del oppmerksomhet fra mediene – blant annet skrev Life Magazine en større artikkel om ham den 11.mars 1946.
Arven
Etter hans død gikk samlingen i arv til hans sønn, Katsunari, som delte sin fars interesser og forsket selv på kreft. Det er kanskje ikke så rart, da han som barn fulgte med sin far til utallige tatoveringsstudioer.
Samlingen er nå lagret hos det medisinske fakultetet ved universitetet i Tokyo, som består av 105 forskjellige prøver med tatovert hud. De er ikke stilt ut offentlig, men forskere og leger har anledning til å arbeide med dem.
Det sies at stor kunst varer evig, noe Masaichi hadde stor suksess med.
Vær den første til å kommentere