George Andrew Romero (4.februar 1940 – 16.juli 2017) er død, 77 år gammel . Jeg er sikker på at flere enn meg tror at det bare er et spørsmål om tid før zombienes far våkner til liv igjen, skrubbsulten på litt fersk hjerne.
“They’re coming to get you, Barbara!”
White Zombie
Selv om Romero populært ble kalt zombiefilmenes far, så var han ikke først ute i sjangeren. White Zombie (1932) er regnet som den første – regissert av Victor Halperin og med velkjente Bela Lugosi i hovedrollen. Et kjærlighetsdrama ispedd litt harmløs hjernevasking resulterer i et nygift pars kamp for å overleve mot en voodoo prest og hans horde av levende døde.
Levende død
Han ble født i Bronx, New York hvor han vokste opp med sin cubanske far og litauiske-amerikanske mor. Etter hvert startet han sin høyere utdanning ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh. Romero fullførte sin utdanning i 1960, og begynte umiddelbart sin karriere som filmskaper ved å lage kortfilmer og reklame. Sammen med ni venner, grunnla Romero Image Ten Productions på slutten av 60-tallet.
Gjennom Image Ten Productions produserte han den første av tre i Trilogy of the Dead – Night of the Living Dead, som kom ut i 1968. Romero uttalte senere i et intervju med Robert K. Elder i boka The Film That Changed My Life at filmen The Tales of Hoffmann (1951) var en stor inspirasjon.
“It was the filmmaking, the fantasy, the fact that it was a fantasy and it had a few frightening, sort of bizarre things in it. It was everything. It was really a movie for me, and it gave me an early appreciation for the power of visual media—the fact that you could experiment with it. He was doing all his tricks in-camera, and they were sort of obvious. That made me feel that, gee, maybe I could figure this medium out. It was transparent, but it worked.”
De to neste i trilogien kom på 70- og 80-tallet. Først ut var Dawn of the Dead (1978) som forteller om en verden hvor zombiene har spredd seg som pesten, som en pandemi. En relativt eklektisk gruppe mennesker søker tilflukt i et stengt kjøpesenter. For øvrig har det også vært laget en nyinnspilling av denne med samme tittel, som kom ut i 2004. I tillegg til å være en blodig grøsser, så inneholder Dawn of the Dead en del sosiale kommentarer – satt på spissen selvsagt.
Samfunnskritikk
George A. Romero tar opp problematikk med overforbruk, karrierejag, status og aldri kunne bli tilfredsstilt. Zombier er fanget i et evig helvete, alltid være sulten, alltid ha en trang til å spise. Det forteller oss hvordan overforbruket har tatt av – man må alltid ha det siste og nyeste. En ny bil, nytt kjøkken, ny mobiltelefon osv., til tross for at filmen kom ut i 1978, så er denne problemstillingen fortsatt relevant…om ikke mer relevant nå enn på 70-tallet.
Den siste filmen i trilogien, Day of the Dead, kom ut i 1985. Zombiene har overtatt vår verden og det som er igjen av den amerikanske regjeringen og militæret har søkt tilflukt i en bunker. Blant de sivile i bunkeren, befinner det seg også noen leger som desperat forsøker å finne en kur mot pandemien. Igjen tar Romero opp et viktig tema – en tragedie om hvordan mangel på kommunikasjon kan forårsake kaos og fullstendig kollaps.
Hyllest
Romero kalles, som nevnt, zombiefilmenes far, og det er disse filmene han er mest kjent for. Men han har produsert diverse andre grøssere også – som f.eks Knightriders (1981), Two Evil Eyes (1990) og Bruiser (2000).
The Grim Reaper ønsker med dette innlegget å hylle George A. Romero for hans bidrag til filmhistorien. For en som er glad i nærmest alt zombie-relatert så er mannen en av de store filmskaperne gjennom tidene.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har så mye kjennskap til hans filmer, utenom Trilogy of the Dead. Det er det jaggu på tide å gjøre noe med.
Vær den første til å kommentere