The Cecil Hotel

En mor kastet sin nyfødte baby ut av vinduet, en mann drept av en fallende kvinne og to notoriske seriemordere. Dette er bare noen av historiene som preger det beryktede Cecil Hotel i Los Angeles. Siden åpningen i 1927 har hotellet vært plaget av uheldige og mystiske tilfeldigheter som har gitt bygningen et makabert rykte. (I 2011 skiftet deler av hotellet navn til Stay on Main).

Hotellet ble bygget i 1924 av forretningsmannen og hotelleier William Banks Hanner, som en destinasjon for andre forretningsmenn og turister. Det ble designet av Loy Lester Smith i Beaux Arts-stil  og kostet 1 million dollar (tilsvarende 14,8 millioner dollar i 2020). Cecil med sine 700 rom var overdådig innredet med en lobby utelukkende av marmor, glassmalerier, palmetrær og en ekstravagant trapp opp til rommene. Hanner hadde investert nesten alt han eide i hotellet, med visshet om at lignende hoteller hadde åpnet andre steder i Los Angeles.

Men gleden skulle vært kortvarig – i 1929 svøpte den store depresjonen seg som et svart teppe over hele USA og Los Angeles. Området rundt hotellet ble kjent som «Skid Row», og i en radius på omtrent 6 kilometer oppholdt det seg etter hvert over 10 000 hjemløse. Cecil forfalt og ble et oppholdsted for narkomane, rømlinger og kriminelle. Så begynte hotellets makabre historie. I 1930-årene alene, var The Cecil Hotel åsted for 6 selvmord.

• November 1931; W.K. Norton (46) ble funnet død etter å ha inntatt gift. En uke tidligere hadde han sjekket inn under navnet James Willys fra Chicago.
•  September 1932; En stuepike fant Benjamin Dodich (25) død. Han tok sitt eget liv med et hagleskudd mot hodet.
• Juli 1934; Sersjant Louis D. Borden (53) ble funnet død. Han hadde kuttet pulsårene i halsen med et barberblad. Han etterlot seg flere selvmordsbrev, hvor han blant annet nevnte sin dårlige helse som grunn for selvmordet.
• Mars 1937; Grace E. Magro (25) hopper fra bygningens niende etasje. Hennes fall ble dempet av å bli viklet inn i flere telefonkabler. Hun døde senere på Georgia Street Receiving Hospital. Politiet klarte aldri å fastslå om hennes død var en ulykke eller selvmord.
• Januar 1938; Brannmann Roy Thompson (35) hoppet fra hotellets toppetasje og ble funnet på takvinduet til nabobygningen. Inntil hans død hadde han bodd på hotellet i flere uker.
• Mai 1939; Marineoffiser Erwin C. Neblett (39) blir funnet død på sitt rom etter å ha inntatt gift.

I løpet av de neste årene skulle hotellet være preget av enda flere mystiske hendelser.

• Januar 1940; Læreren Dorothy Sceiger (45) inntok gift mens hun bodde ved hotellet. Avisen Los Angeles Times nevnte hun var «nær døden», men lite annet er kjent om kvinnen.
• September 1944; Dorothy Jean Purcell (19) bodde på hotellet med sin kjæreste, Ben Levine (38), som ikke visste at hun var gravid. Dorothy fødte barnet på badet, og har uttalt at hun ikke ville forstyrre sin sovende kjæreste. Hun trodde barnet var dødfødt og kastet babyen ut av vinduet, som landet på taket til nabobygget. I januar 1945 ble hun funnet ikke skyldig for mordet, da hun ikke var tilregnelig.
• November 1947; Robert Smith (35) tar selvmord ved å hoppe ut av hotellets syvende etasje.
• Oktober 1954; Helen Gurnee (55) tar selvmord ved å hoppe fra vinduet til sitt rom på syvende etasje, og lander på hotellets markise. En uke tidligere hadde hun sjekket inn under navnet Margaret Brown.
• Februar 1962; Julia Frances Moore (50) tar selvmord ved å hoppe fra vinduet til sitt rom på niende etasje. Hun etterlot seg ikke noe selvmordsbrev, men blant hennes eiendeler var en bussbillett fra St. Louis, 59 cents i mynt og en bankbok fra staten Illinois med en saldo på 1800 dollar.
• Oktober 1962: Pauline Otton (27) hopper ut fra vinduet til sitt rom på niende etasje etter en krangel med sin fraseparerte ektemann Dewey. Otton lander på George Gianinni (65), og begge dør momentant. Siden det ikke var noen vitner, trodde politiet først at de hadde tatt selvmord sammen. Men det ble etter hvert fastslått at siden Gianinni hadde hendene i lommene, og fortsatt hadde skoene på, så var det Otton som landet på han. Hadde han hoppet fra niende etasje, ville skoene hans falt av i fallet eller når han hadde truffet bakken.
• Juni 1964; En ansatt ved hotellet finner «Pigeon Goldie» Osgood død i sitt rom. Hun hadde blitt voldtatt, knivstukket og slått og hennes rom hadde blitt ransakt. Osgood var kjent i området, og fikk sitt klengenavn fordi hun alltid matet fuglene i nærliggende Pershing Square. Ved siden av liket fant man Los Angeles Dodgers capsen hun alltid brukte og en pose fuglefrø. Noen timer senere ble Jacques B. Ehlinger observert ved Pershing Square i blodige klær. Han ble raskt pågrepet og siktet for mordet, men ble senere renvasket. Mordet er fortsatt uløst.
• Desember 1975; En uidentifisert kvinne (cirka 23) tok selvmord ved å hoppe fra hotellets tolvte etasje. Hun hadde sjekket inn under navnet Alison Lowell noen dager tidligere og bodde på rom 327.
• September 1992; En uidentifisert mann blir funnet død i bakgaten ved hotellet. Politiet tror han falt, hoppet eller ble dyttet fra hotellets femtende etasje. Mannen var cirka 180 cm høy, veide cirka 84 kilo og var mellom 20 og 32 år gammel.

Disse hendelsene ville nok alene bidratt til å gi The Cecil Hotel sitt rykte, men det er noen episoder som skiller seg spesielt ut i hotellets historie. Et uløst mord fra 1947, et mystisk dødsfall i 2013 og to seriemordere sørget for å sementere hotellets makabre historie.

Elizabeth Short ble funnet myrdet i Leimert Park i Los Angeles, den 15.januar 1947 – hun ble 23 år gammel. Opprinnelig fra Boston, Short flyttet via Florida til California hvor faren hennes bodde. Hun hadde ambisjoner om å bli en skuespiller, men det finnes ingen opplysninger om hun allerede hadde hatt noe arbeid innen yrket. Etter sin død fikk hun klengenavnet Black Dahlia, etter en apoteker i Long Beach fortalte journalister at mannlige kunder pleide å kalle henne dette). Shorts lik ble funnet av Betty Bersinger, som trodde først hun hadde funnet en mannekeng dukke. Kroppen var delt i to og totalt tømt for blod. Hennes ansikt hadde dype kutt fra munnvikene til ørene, et såkalt «Glasgow Smile», hun hadde dypt kutt på lårene og brystene og deler av kroppen hadde blitt kuttet bort. Kroppens nedre del ble funnet cirka 30 centimeter fra den øvre og hennes innvoller hadde blitt dyttet inn under rumpa. Liket hadde blitt plassert i en «poserende» stilling – hendene over hodet, albuene bøyd og beina spredt. Patologen antok at hun hadde vært død i cirka 10 timer før hun ble funnet.

Mordet er fortsatt uløst, men politiet hadde noen ledetråder. Redaktøren av avisen Los Angeles Examiner, James Richardson, fikk en telefon noen dager etter mordet. Mannen hevdet å være morderen og ville gratulere Richardson for avisens dekning av saken. Han ville melde seg selv for politiet, men ønsket å la etterforskerne jobbe mer med saken først. Redaktøren fikk også beskjed om at han kunne vente seg noen «suvenirer» av Elizabeth Short i posten. Etter et par dager oppdaget en ansatt ved U.S. Postal Service en mystisk konvolutt adressert til «The Los Angeles Examiner and other Los Angeles papers», en lapp i konvolutten lød; «Here is Dahlia’s belongings» og hennes fødselsattest, visittkort, bilder, papirbiter med navn skrevet på og en adressebok med navnet Mark Hansen inngravert på forsiden. Samme dag ble en sort sko og en håndveske funnet nær Norton Avenue, 3,2 kilometer fra hvor Short ble funnet. Alle eiendelene var, akkurat som Elizabeths kropp, vasket med bensin, og således slettet alle mulige spor.

I mars samme år ble et selvmordsbrev funnet;

To whom it may concern: I have waited for the police to capture me for the Black Dahlia killing, but have not. I am too much of a coward to turn myself in, so this is the best way out for me. I couldn’t help myself for that, or this. Sorry, Mary.

Politiet har hatt nesten 750 mennesker som jobbet med saken fra forskjellige etater og har avhørt over 150 forskjellige menn, inkludert Mark Hansen, men saken er fortsatt uløst. I dagene før mordet ble Elizabeth Short observert i baren på The Cecil Hotel.

I 2013 hadde deler av The Cecil Hotel skiftet navn til Stay on Main. Hotellet fikk flere klager fra gjester på at vanntrykket var lavt og vannet både smakte og luktet rart. Politiet undersøkte saken, og fant liket av en ung, canadisk, student i vanntårnet – kvinnen ble identifisert som Elisa Lam (21). Patologen fastsatte dødsårsaken til en drukningsulykke, med en bipolar lidelse som medvirkende årsak. Men mange tror det er mer i denne saken, da overvåkingsvideo fra hotellet viser en veldig nervøs Lam, som om hun blir forfulgt av noen.

Som om ikke dette var nok, så har The Cecil Hotel huset to seriemordere. Den mest kjente er The Night Stalker, Richard Ramirez. Ramirez terroriserte Los Angeles og senere San Francisco mellom juni 1984 til august 1985. Han ble dømt til døden i 1989 for 13 mord, 5 mordforsøk, elleve seksuelle overfall og 14 innbrudd. Et av hans ofre var 9 år gamle Mei Leung. Ramirez brukte The Cecil Hotel som base mens han befant seg i Los Angeles. Han kastet de blodige klærne i hotellets søppelcontainer og gikk i undertøyet opp til sitt rom for å drikke og røyke hasj. Siden hotellet da stort sett bestod av narkomane og kriminelle gjester, så var det ingen som brydde seg.

Den andre seriemorderen som benyttet seg av hotellet var Johann «Jack» Unterweger fra Østerrike. Han opererte i Østerrike, Tsjekkia, Slovakia og USA. Unterweger ble kjent for offentligheten som en sjarmerende journalist og manusforfatter, men i det skjulte tok han til sammen livet av 12 kvinner, flere av dem prostituerte. Tre av disse fant sted i USA, og et rykte sier at han valgte The Cecil Hotel fordi han var inspirert av Richard Ramirez. I 1992 ble han utlevert fra USA til Østerrike, og dømt til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. i 1994 hang han seg selv i fengsel.

Det er ingen overraskelse at The Cecil Hotel går for å være hjemsøkt. Gjester har fortalt om gjenferd og skyggefigurer, mest forstyrrende er kanskje å se de som samtidig hopper ut fra bygget. Hotellet har også skapt mye inspirasjon for underholdningsindustrien – blant annet for filmen Barton Fink fra 1991 og sesong 5 av TV-serien American Horror Story. Sesongen fikk det passende navnet Hotel.