Cosa Nostra: Begynnelsen

Uttrykket «Cosa Nostra» har blitt en synonym til organisert kriminalitet med bilder av hemmelige møter, en fryktinngytende troskapsed og et viltvoksende nettverk av ulovlige aktiviteter. Mens den moderne mafiaen ofte blir enten romantisert eller utskjelt i populærkulturen, ligger dens opprinnelse i det kompliserte sosiopolitiske landskapet til 1800-tallets Sicilia. Med en forståelse om hvordan og hvorfor Cosa Nostra oppstod gir en kritisk innsikt i deres utholdende innflytelse og mystikk.

Føydale Sicilia: Grobunn for kriminalitet

I det tidlige 1800-tallet var Sicilia hovedsakelig et landbrukssamfunn med dype røtter i føydalismen. Rikdom og land var forbeholdt et fåtall av nobiliteten, mens mesteparten av innbyggerne jobbet hardt som bønder eller annet fysisk krevende arbeid. Den sentrale regjeringen, enten Bourbon eller senere italienske, var fjernt og ineffektive i å opprettholde orden eller ta hånd om deres grunnleggende behov.

Huset Bourbon-Anjou var en adelsfamilie med røtter tilbake til blant annet kongen av Frankrike, Louis XIV, som regjerte fra 1643 til sin død i 1715. Bourbon-Anjou hersket over Sør-Italia og Sicilia i over et århundre mellom 1700- og 1800-tallet. Hertugen av Anjou, Filip (senere kong Filip V av Spania) etablerte Bourbon-dynastiet, og donerte kongeriket Napoli og Sicilia til sitt barnebarn Ferdinand IV som ble konge av de to Sicilier. Før Italia ble forent til ett rike mellom 1848 og 1871, så var de to Sicilier det største og mest folkerike biten av Italia. Ferdinand og hans etterfølgere regjerte over områdene til og med 1861.

Vakuumet etterlatt av myndighetene skapte muligheter for lokale grupper til å ta kontrollen over roller som vanligvis ble dekket av staten. I begynnelsen fungerte disse personene som en håndhever for de rike landeierne, hvor de beskyttet eiendommene deres og sørget for at arbeiderne var lydige. De ble kjent som «campieri» eller rurale voktere som opererte med en blanding av vold og lojalitet som kunne minne om troskapseden til mafiaen.

Føydalismens bortgang

I 1812 fjernet Sicilia føydalismen, og ulike landområder ble distribuert blant private eiere. Denne reformen var ment som å gi mer makt til bøndene, men bidro i stedet til et mer fragmentert styresett. Mange av de nye landeierne manglet ressursene til å forsvare seg mot banditter og annen uro, og snudde seg dermed mot en mer uformell form for beskyttelse.

Dette skiftet markerte forvandlingen av «campieri» til mer organiserte og uavhengige grupperinger. Disse «pre-mafioso» begynte å agere som meklere i konflikter, kreve inn leie, samt beskytte både landeiere og handelsmenn. Deres innflytelse vokste og de ble beryktede for å opprettholde orden – dog gjennom trusler og vold.

Sitrushandelen

En kanskje litt overraskende faktor for Cosa Nostras fremgang var handelen med sitroner. På midten av 1900-tallet skjøt populariteten for sitrusfrukter i været på grunn av at disse fruktene forhindret skjørbuk. Sicilias klima var perfekt for å dyrke sitroner, og frukthager ble meget verdifulle – men også mål for tyveri og utpressing.

Mafiaen tvang seg inn i denne lukrative handelen og tilbød beskyttelse til eierne av frukthagene og kontrollerte tilgangen til markedene. Med sitt monopol på sitrushandelen økte deres økonomiske og politiske slagkraft betydelig. Dette mønsteret om å infiltrere nøkkelindustri skulle bli et kjennetegn på Cosa Nostras handlinger.

Et forent Italia

I 1861 ble Italia forent under et monarki, men veien dit var humpete. For Sicilia betød dette nye skatter, verneplikt og et administrativt ettersyn fra myndighetene – alt ble voldsomt upopulært blant øyas befolkning. Den italienske regjeringen hadde problemer med å få kontroll på de sørlige delene av landet, og dette ga mafiaen en mulighet til å forsterke sin maktposisjon.

Staten stolte på lokale mellomledd for å styre Sicilia, som ofte betød mer makt til mafiaen som var eksperter på å navigere gjennom innbyggernes fragmenterte lojalitet. Ved å posisjonere seg som uunnværlige meklere, så kunne de utvide sin virksomhet til å innbefatte politikk og politi.

Omertà-koden

Nøkkelen til mafiaens lange levetid var utviklingen av omertà, en kode for stillhet og lojalitet. Omertà sørget for at konflikter ble avgjort internt og deres medlemmer forble beskyttet mot eksterne trusler, spesielt fra politiet. Brøt man koden, ble det straffet med døden, og derfor vokste det frem et miljø med hemmelighold som skjermet organisasjonen fra offentligheten.

De første rettssakene

Ved slutten av 1800-tallet begynte mafiaen å tiltrekke seg oppmerksomhet fra både myndighetene og journalister. En av de tidligste dokumenterte sakene var rettssaken mot brødreskapet Favara i 1893, som sto tiltalt for utpressing og mord. Til tross for bevis, så endte rettssaken med frikjennelse, som bekreftet mistanken om at mafiaen kunne manipulere saksgangen og skremme vitner.

I 1876 uttalte den italienske kriminologen Cesare Lombroso at kriminalitet var medfødt hos sicilianerne, med tanke på både den økende bekymringen for mafiaens aktiviteter, men også de ekstreme fordommene mot borgerne i sør-Italia. Disse stereotypene la et lokk på de strukturelle og økonomiske faktorene som hadde tillatt Cosa Nostra til å blomstre.

Arven fra mafiaens begynnelse

Ved begynnelsen av 1900-tallet, så hadde Cosa Nostra vokst fra en gjeng rurale gangstere til et sofistikert kriminelt nettverk med innflytelse utover Sicilias grenser. Mafiaens utspring, med røtter i føydalismen, økonomisk opportunisme og mangel på engasjement fra staten, satte fokuset på det kompliserte samspillet mellom kriminalitet og samfunnet.

I dag sørger historien om mafiaens begynnelse for en advarende fortelling om konsekvensene av systemisk ulikhet og svak styring fra myndighetene. Mens politiets innsats har betydelig redusert deres makt og innflytelse, så sitter Cosa Nostra fortsatt dypt i Sicilias kultur og historie.

Cosa Nostras historie består ikke utelukkende av kriminalitet, men også motstandskraft, tilpasning og utnyttelse av samfunnets svakheter. Å forstå den utspring gir verdifulle lærepenger for å sette søkelyset på organisert kriminalitet i alle sine former: viktigheten av en sterk institusjon, rettferdige økonomiske muligheter og tillit til samfunnet. Mens Sicilia strever med å håndtere sin fortid, så er lærepengene fra Cosa Nostra fortsatt like relevante i dag.