Den analoge skrekken

I det enorme landskapet av sjangere innen skrekk, har det blitt skapt en sjanger som kombinerer estetisk nostalgi og psykologisk uhygge; analog skrekk. Sjangeren tar inspirasjon fra retro media formater som VHS, gamle TV’er og kassetter i sin historiefortelling gjennom en slags ufullkommen innspilling og et uhyggelig, atmosfærisk lydbilde for å gjøre sitt publikum ukomfortable. Men hva gjør sjangeren så fengende, og hvorfor har den fanget oppmerksomheten til moderne skrekk-entusiaster?

Begynnelsen

Analog skrekk begynte som et internett-fenomen, hovedsakelig på plattformer som YouTube. Med inspirasjon fra «found footage»-filmer som The Blair Witch Project og Paranormal Activity, så har skaperne av det analoge bygd deres historier gjennom simulerte sendinger, oppdiktede obskure arkivklipp eller falske instruksjonsvideoer. Formatet føles både velkjent og fremmed – som et medium fra sent 90-tall som blir pepret med uforklarlige og ofte forstyrrende abnormiteter.

Flere har også sammenlignet analog skrekk med radio og TV-program i løpet av 1900-tallet som har presentert en oppdiktet historie i form av en direkte nyhetssending. Eksempler på dette er Orson Welles produksjon av The War of The Worlds fra 1938 og filmene Special Bulletin (1983), Ghostwatch (1992) og Without Warning (1994).

Den sies å ha oppstått et sted mellom omtrent år 2000 til 2015, hovedsakelig gjennom YouTube. En av de tidlige verkene var No Through Road, skapt av Steven Chamberlain i januar 2009. Senere kom også The Walten Files, mens en YouTube-kanal kalt Kraina Grzybòv TV (også kalt Mushroom Land TV) tok for seg mange av sjangerens hovedtemaer da den i desember 2013 begynte å publisere videoer formatert som et TV-program fra 90-tallet som hadde mye forstyrrende og surrealistiske elementer. Analog skrekk har også blitt frontet via strømmetjenesten Netflix som lagde en serie ut av podkasten Archive 81. Men til tross for mange gode tilbakemeldinger, så ble serien kansellert etter bare en sesong.

Ofte kan populærkulturelle innslag som f.eks. analog skrekk også påvirke det politiske, noe som skjedde i Indonesia i august 2024. En kort video som lignet på en nødmelding fra indonesiske myndigheter gikk viralt på sosiale medier. Dette skjedde som en respons til en protest til støtte for den pro-demokratiske bevegelsen i landet. Mange pro-demokratiske aktivister, inkludert offentlige og politiske personer, delte videoen og dets skjermbilder på ulike sosiale medieplattformer.

Typiske trekk for det analoge

• Estetisk retro: Analog skrekk lener seg hardt på utdatert teknologi. Det kornete bildet, den flimrete skjermen og den forvrengte lyden maner frem en slags autentisitet og transporterer seeren tilbake til en tid før høy kvalitet eksisterte.
• Atmosfærisk uhygge: I stedet for å benytte seg av såkalte «jump scares», sørger analog skrekk for å bygge opp stemningen sakte. Nervepirrende bilder, kryptiske budskap og overhengende stillhet skaper en gjennomgripende følelse av skrekk.
• Kosmiske eller eksistensielle temaer: Mye av den analoge skrekken tar et dykk ned i temaer som ubegripelig frykt, i form av ondskapsfulle skapninger, apokalyptiske hendelser eller livets skjørhet.
• Interaktiv historiefortelling: Tilhengere av analog skrekk kan også bli en del av erfaringen av å sette sammen fragmenterte historier skjult i flere videoklipp, nettsider eller diskusjonsfora.

Andre kjente verk innen analog skrekk

• Local58: Skapt av Kris Straub. Denne serien etterligner sendinger fra en oppdiktet TV-kanal, som sender uhyggelige beskjeder fra myndighetene, værmeldinger og advarsler om en utenomjordisk invasjon.
• The Mandela Catalogue: Skapt av Alex Kister. Denne YouTube-serien fokuserer på dobbeltgjengere og psykologisk skrekk.
• Gemini Home Entertaintment: En samling «hjemmevideoer» som begynner uskyldig nok, men som gradvis avdekker en slags kosmisk horror som er i ferd med å snike seg frem.
• Marble Hornets: Dog ikke helt analog skrekk, men serien hjalp utvilsomt sjangeren gjennom sitt bruk av «found footage» og kryptisk historiefortelling om myten Slenderman. Marble Hornets ble også inspirasjonen til filmen Always Watching: A Marble Hornets Story, men fikk blandet kritikk.

Å skape analog skrekk

Hvis du føler deg inspirert til å skape noe, så kan disse tipsene være hjelpsomme:

• Omfavn ufullkommenhet: Bruk redigeringsverktøy for å skape det kornete, lavteknologiske bildet som gjenkjenner gamle VHS-kassetter og TV-sendinger.
• Undergrav det ordinære: Benytt vanlige formater – som værmeldinger eller instruksjonsvideoer – og legg til foruroligende elementer.
• Antyd mer enn du viser: Analog skrekk er mest effektivt når det overlater mye til fantasien. Bruk subtile detaljer og kryptiske meldinger for å skape uhygge.
• Bygg et mysterium: Analog skrekk trives best med en fragmentert historiefortelling. Gi seeren akkurat nok informasjon så man er interessert, men ikke nok til å forklare skrekken.

Fremtiden

Etter hvert som digitale plattformer utvikler seg, så vil analog skrekk fortsatt være en populær subsjanger, som blander det gamle med det nye. Dens evne til å vekke frykt gjennom minimalisme og mystikk, sørger for at den vil være en viktig del av horror-sjangeren. Uansett om du allerede er en fan eller har akkurat oppdaget analog skrekk, så er det fascinerende og skremmende – en utforskning av hvordan vi interagerer med media og det ukjente.