I juni måned, 1968, tok Richard Robison med seg familien til deres feriebolig ved Lake Michigans bredder rett utenfor den lille byen Good Hart i delstaten Michigan. Planen var en lengre ferie for å få en pause fra stresset i hjembyen Detroit, men oppholdet skulle snart ta en mørk og tragisk vending.
En lykkelig familie
Richard Robison (42) og hans kone Shirley (40) bodde i den velstående forstaden Lathrup Village i Detroit. Hun var hjemmeværende med barna – Richie (19), Gary (16), Randy (12) og Susan (7), mens han jobbet med reklame og publiserte et magasin kalt Impresario. Richards arbeid sørget for en relativt god inntekt, og familien levde et godt og tilsynelatende bekymringsfritt liv.
I 1968 planla familien å tilbringe hele sommeren i sin feriebolig nær Lake Michigan og den lille byen Good Hart i Emmet County, noe de hadde gjort ved flere tidligere somre. Boligen lå i et hytteområde kalt Blisswood Resort, og lå tilbaketrukket omringet av skog – en idyllisk og ideell plass for å kunne nyte en avslappende og stressfri ferie.
Reisen til Florida
I juni måned, etter familien hadde ankommet, besøkte Richard naboen Chauncey Bliss. Bliss hadde i sin tid bygget hytta til Robison i 1956 og sørget for å se etter boligen når Robison ikke var der. Richard overrakte Chauncey kondolanser for deres sønn som nylig hadde omkommet i en ulykke med en motorsykkel, samt 20 dollar for blomster til begravelsen. Robison benyttet samtidig muligheten til å informere Bliss at de skulle reise til Florida for å ta hånd om noen forretninger, men de ville være tilbake i juli.
Den siste som så familien Robison i live var Russel Figg som jobbet som gartner i området. Den 25.juni hadde han arbeidet i hagen til Robison, og ved slutten av dagen hadde Richard betalt ham for arbeidet. Han skulle senere informere politiet at han hadde sett Richard og de eldste barna, men ikke kona eller de yngste barna, og han hadde en rar følelse av at noe ikke stemte. Figg og hans assistent kom tilbake dagen etter for å gjøre ferdig jobben – familien Robison var ikke å se, men siden de skulle reise bort, så tenkte de ikke noe mer over det.
Figg hadde observert at begge bilene sto i oppkjørselen, men i følge Richard skulle de leie et fly for reisen. Han la også merke til et knust vindu, og en lapp hvor det stod;
Will be back 7 – 10. Robison
En vond lukt
Aktivitetene ved Blisswood Resort gikk dermed som normalt, og ved en annen nærliggende hytte hadde en gruppe kvinner samlet seg for å spille bridge. Det tok ikke lang tid før de merket en særdeles ubehagelig lukt, en typisk lukt av noe råttent. Kvinnene mistenkte at et dyr hadde dødd i nærheten, og kontaktet Chauncey Bliss og ba ham undersøke nærmere. Han mistenkte det samme som damene, at en vaskebjørn eller lignende hadde kommet seg inn under hytta til Robison og dødd.
Chauncey banket på døren, men fikk ikke noe svar, noe som ikke var mistenkelig siden Robison-familien hadde gitt beskjed om at de var bortreist. Hva som var mistenkelig, var et vindu som virket knust. Ved en nærmere undersøkelse oppdaget han noe som kunne minne om kulehull. Bliss kikket gjennom vinduet og oppdaget det første liket – som skulle vise seg å være Richards kone, Shirley.
Etter å ha fått opp døren, fant Chauncey Bliss ytterligere fem lik. Sjokkert over hva han hadde sett, ringte han straks politiet. Likene etter familien Robison ble funnet 22.juli, 1968 – 27 dager etter de hadde blitt drept.
Åstedet
Den tragiske hendelsen hadde begynt med fem skudd mot Richard Robison, avfyrt av en 22 kaliber halvautomatisk rifle gjennom et vindu. Morderen entret deretter hytta og drepte de fem gjenværende personene med en 25 kaliber halvautomatisk pistol. Richard og datteren Susan hadde også fått flere slag i hodet med en hammer som ble funnet på åstedet.
Shirley Robisons lik hadde blitt posert på en spesiell måte for å lure politiet til å tro at hun også hadde vært et offer for et seksuelt overgrep, men det skulle vise seg å kun være et forsøk på å lede etterforskerne i en feil retning.
Likene ble funnet i forskjellige rom, og følgende rapporter er offentliggjort etter etterforskning og obduksjoner:
Shirley (40): Ble funnet liggende på magen på gulvet i den sørøstlige delen av stuen. Et rutete teppe dekket kroppen hennes, unntatt fra knærne og ned. Skutt en gang i hodet, en 25 kalibret kule funnet i den første obduksjonen.
Richard (42): Ble funnet liggende på gulvet i gangen, over varmluftskanalen. Skutt en gang i hodet, en 25 kalibret kule funnet i den første obduksjonen. Han hadde også brudd på hodeskallen etter slag med en stump gjenstand. Etter den andre obduksjonen ble en 22 kalibret kule funnet. Etterforskere tror han først ble skutt i brystet med en 22 kaliber rifle, før han ble skutt i hodet med en pistol.
Richie (19): Student ved Eastern Michigan University. Funnet i det nordvestre soverommet i bygningen, overkroppen i soverommet med beina stikkende ut i gangen. Parets eldste sønn hadde flere skudd i hodet fra en 25 kaliber pistol.
Gary (16): Student ved Southfield-Lathrup High School. Funnet langs den østre veggen av det nordvestre soverommet. Gutten hadde to skudd i hodet, fra en 25 kaliber pistol. Den andre obduksjonen fant også en 22 kalibret kule og bevist for at han også var skutt i ryggen.
Randall (12): Ble funnet liggende oppå sin far. Et lavenderfarget teppe dekket kroppen fra skuldrene til rumpa. Den yngste sønnens dødsårsak er et skudd i hodet. Ingen kule ble funnet ved obduksjon.
Susan (7): Ble funnet liggende på ryggen i gangen, litt sør for sin far. Parets yngste barn ble skutt i ansiktet. En 25 kalibret kule ble fjernet fra klærne hennes. Hun hadde også brudd på hodeskallen, antageligvis påført av en hammer som ble funnet på åstedet.
Blodige fotspor beviste for politiet at det mest sannsynlig dreide seg om en morder, men siden likene hadde ligget urørt i nesten en måned midt på sommeren, sørget nedbrytelsen for at de ikke hadde mye bevis å gå på.
Etterforskningen
Det skulle være vanskelig å finne et motiv for drapene. De som kjente familien sa at Robison hadde ingen kjente fiender eller uvenner, og var en god familie fylt av kjærlighet for hverandre. Barna var høflige, flinke på skolen og hadde fått en god oppdragelse fra sine foreldre – Richard og Shirley. Ingen kunne begripe hvorfor noen ville drepe en hel familie på en så grusom måte, men politiet mistenkte at hovedmålet var Richard.
Ekteparet Freeman som også bodde i nærheten av Robisons hytte, fortalte politiet at de hørte skudd rundt klokka ni på kvelden. Etter skuddene, så skal de også ha hørt stemmene til en kvinne og to menn som virket entusiastiske. Fru Freeman tolket det som at det var noen som hadde skutt på blink, som var normalt blant beboerne rundt Lake Michigan, og tenkte ikke noe mer over det. Dale Haven fra Harbor Springs var i ferd med å bytte vinduer på en hytte i området da han fortalte politiet at han hørte skudd nordfra rundt halv sju, men politiet klarte ikke å finne ut hvor de skuddene kunne kommet fra.
Med veldig få spor å gå på, begynte etterforskerne å kikke nærmere på Richards forretninger. De fant at til tross for å virke suksessfull, så var hans forretninger i trøbbel. Han kan ha inngått avtaler under bordet for å komme seg ut av det, men som kan ha irritert klientene hans. Men det var en person som stakk seg veldig ut i etterforskningen – en av hans ansatte som også hadde fått ansvaret for forretningene mens Richard var på ferie, Joseph Scolaro. Han hadde også underslått penger fra selskapet, mens Richard var borte, som beløp seg til 60 000 dollar (cirka 140 000 dollar i dag, eller i overkant av 1,3 millioner kroner). Politiets teori var at Robison hadde avslørt at Scolaro underslo penger.
I følge telefonlogger hadde Scolaro og Robison vært i kontakt med hverandre 17 ganger på morddagen, og det er antatt at samtalene dreide seg som de manglende pengene fra Robisons selskap. Den 30 år gamle Scolaro fikk etter hvert status som mistenkt i saken. Han hadde ikke blitt sett eller hørt fra i løpet av mer enn tolv timer på dagen mordene fant sted og ingen av hans alibi kunne bekreftes. Han gjennomførte også tre tester med løgndetektor – hvorav han feilet på to av dem, mens den siste var resultatløs.
Etterforskerne fant ut at mordene hadde blitt begått med en 22 kaliber rifle og en 25 kaliber pistol. De oppdaget at Scolaro hadde gått til innkjøp av to 25 kalibret Beretta pistoler, hvor han ga en av dem til Richard. Pistolen Scolaro beholdt selv, ble testet og utelukket som mordvåpenet, men pistolen han hadde gitt til Richard hadde forsvunnet og kunne således ikke bli testet. De oppdaget også kulehylser ved en skytebane han jevnlig besøkte, som matchet hylsene funnet på åstedet.
De blodige fotsporene funnet på åstedet var også en perfekt match til Scolaros støvler. Støvlene hans var dog helt nye, men han var kjent for å kjøpe to av alt, så etterforskerne mistenkte at det fantes nok et par støvler som ble brukt på morddagen.
Anklager med et dødelig utfall
I desember 1969, mer enn et år etter mordene, presenterte etterforskerne saken til anklageren i håp om å kunne sikte Joseph Scolaro for gjerningen. Men siden bevisene kun var indisier og verken mordvåpnene eller øyenvitner hadde blitt funnet, ble han ikke formelt siktet.
Men etterforskerne fortsatte å arbeide med saken med advokatene i Oakland County, hvor familien Robison bodde. I 1973 tok aktor i Oakland, L. Brooks Patterson, ut en siktelse mot Scolaro for konspirasjon til å begå drap. Men før politiet rakk å pågripe ham, tok han sitt eget liv ved å skyte seg selv i hodet. Han etterlot seg et selvmordsbrev hvor han nektet å være morderen, men de fleste som har studert og jobbet med saken holder Joseph Scolaro fortsatt som en hovedmistenkt.
I am a liar, a cheat, a phone but I am not a killer. I am scared and sick
Andre mistenkte
De er også noen som hevder at Scolaro ikke kunne ha begått drapene. En teori sier at i løpet av den tiden Scolaro ikke hadde alibi, så var det tidsmessig umulig for ham å kjøre til Good Hart, drepe familien Robison og så kjøre tilbake til Detroit.
Andre mistenker John Norman Collins for drapene. Collins soner en livstidsdom ved Marquette Branch Prison etter han ble dømt for drapet på en kvinnelig student i 1970, han er også mistenkt for drap på ytterligere syv kvinner. Men det er ingen særlig sterk teori, da den eneste koblingen mellom Robison og Collins er at han studerte ved Eastern Michigang University samtidig som Richie Robison og kan muligens også ha delt rom med Richie i en periode.
Det er også enkelte som tror at Chauncey Bliss er drapsmannen. Chaunceys sønn, som døde i en motorsykkelulykke kort tid før drapene, var venner med Robisons sønner. Bliss følte seg dårlig behandlet av Richard i dagene etter ulykken, og sies å ha hevnet seg ved å drepe hele familien til Richard. Men denne teorien er enda tynnere enn Collins, og er ikke engang tatt seriøst av politiet.
Men siden lovgivningen i delstaten Michigan ikke tillater å offisielt avslutte en åpen drapssak, så er saken fortsatt åpen, men med status som inaktiv.
Blisswood Resort er fortsatt i drift, og Moose Cabin er mest sannsynlig hytta hvor mordene fant sted – uten at jeg kan bekrefte det 100%.
Vær den første til å kommentere