Golem

De fleste religioner har en eller annen form for skytsengel, beskytter eller livvakt i mangel av et bedre ord. Muslimene har en jinn, østlige religioner som buddhisme har en preta, mens jødedommen har sin golem. En golem kunne tjene og beskytte, men kunne også vende seg mot sin skaper og bli farlig for mennesket.

Ordets opprinnelse

Navnet stammer fra det hebraiske ordet «golem» som betyr noe ufullstendig eller uferdig – som et foster. I salmer og tekster fra middelalderen ble golem brukt som en betegnelse på et formløst eller strukturløst materiale. Ordet dukker også opp i Bibelen ved en anledning i salme 139, vers 16 med en referanse til det uferdige menneske i Guds øyne. I en av de første utgavene av Toraen, også kalt Mishna, blir golem brukt for å beskrive en lite kultivert person;

Seven characteristics are in an uncultivated person, and seven in a learned one», (שבעה דברים בגולם).

På mer moderne hebraisk benyttes ordet for å beskrive en dum eller hjelpeløs person. Eventuelt som en metafor for en tilbakestående person som arbeider som en tjener i kontrollerte omstendigheter, men som ellers er fylt med fiendtlighet mot sin arbeidsgiver. Golem dukker også opp i det jiddiske språket («goylem») som betyr en som er sløv eller som omtrent er bevisstløs av forskjellige grunner.

Skapningen

En golem er en mytisk skapning av leire som blir vekket til live. Talmuden forteller om noen rabbinere som ble sultne mens de var på reise – så de laget en kalv ut av jorden og spiste den. Jødiske mystikere har forklart at rabbinerne benyttet formler fra Sefer Jetsira – den jødiske boken om hvordan Gud skapte verden. Akkurat som Gud snakker og skaper, som i begynnelsen, det samme kan mystikerne.

Ordet Abrakadabra, for øvrig, stammer fra avra k’davra, arameisk for “Jeg skaper som jeg snakker».

Således kan mennesket puste liv i ellers dødt materie ved å gi skapningen det essensielle ved livet – nemlig en sjel.

Jødiske mystikere så på skapelsen av en golem som en alkymistisk oppgave. Gjennomførelsen av en slik oppgave beviste at man hadde inngående kjennskap til Kabbalah, eller jødisk mystisisme. Men golem ble også en slags folkehelt og inspirerte fortellinger som for eksempel Frankenstein. Historier kunne fortelle om golem som reddet jødiske samfunn fra forfølgelse og død, ved heroiske gjerninger som ikke var mulig for mennesket. Men ofte ble det fortalt om episoder hvor det gikk galt – når store krefter sporer av, ofte med tragiske utfall.

For å vekke golem til liv måtte en spesiell kombinasjon av bokstaver som beskrev et hellig ord eller en av Guds navn, skrives ned på et stykke papir og plasseres i dets munn eller festet på hodet. Skapningen ville så utføre sin herres ønske bokstavelig talt, som kunne være på både godt og vondt. En golem er ikke intelligent, og den kunne vende seg mot sin herre eller de den skulle beskytte hvis man ikke holdt et våkent øye med den.

De første nedtegnelsene

De eldste historiene om en golem stammer fra veldig tidlig i jødedommens historie. I Talmud beskrives Adam, det første mennesket, som en golem da hans støv ble «knadd til et formløst skall». Som Adam er alle golem skapt av leire av de som er nær gudommelige, men ingen menneskeskapt golem er et komplett menneske, et av deres største handikap var at de manglet muligheten til å snakke. Talmud forteller videre at Rava, eller Abba ben Joseph bar Hama – en rabbiner fra antikkens Babylon, skapte en mann som han sendte til en annen rabbiner ved navn Rav Zeira. Rav Zeira sa til golemen (en «sage» er en person skolert i jødiske lover);

You were created by the sages, return to your dust.

Gjennom middelalderen ble utsnitt fra Sefer jetsira (Skapelsens bok) studert med et mål om å skape en golem, dog det er lite eller ingen nedtegnelser i jødisk mystikk som støtter dette. Man trodde at en golem kunne bli skapt og aktivert gjennom en fullstendig og hengiven opplevelse initiert av de forskjellige bokstavene i det hebraiske alfabetet som formet en «shem» (et av Guds navn) hvor en «shem» ble plassert i munnen eller i pannen til golemen.

En golem er inngravert med hebraiske ord i noen fortellinger, som for eksempel tekster fra Chelm, Praha, Polen og visse tekster fra brødrene Grimm. Et eksempel er ordet emét, hebraisk for sannhet, som var skrevet i pannen på en golem. Den kunne bli deaktivert ved å fjerne aleph i ordet, som forandret ordets mening fra sannhet til død. 

Den liturgiske poeten og filosofen Samuel av Speyer (Samuel ben Kalonymus he-Hasid av Speyer, 1120 – 1175), skal ha skapt en golem som fulgte og tjente ham på hans reiser, men kunne ikke snakke. Solomon ibn Gabirol, en annen poet og filosof, (1070 – cirka 1058) sies også ha skapt en golem, muligens en kvinne, for å håndtere husarbeidet.

Den tidligste «instruksjonsmanualen» for hvordan skape en golem ble funnet i teksten Sodei Razayya av Eleazar ben Judah fra den tyske byen Worms. Teksten antas å stamme fra slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet.

I «nyere» tid

Golemen fra Chelm

Den eldste beskrivelsen av skapelsen av en golem fra en historisk person er inkludert i en tradisjon knyttet til den polske rabbineren Eliyahu Baal Shem (1550 – 1583).

En polsk kabbalist noterte rundt 1630 – 1650 om en skapelse av en golem av rabbiner Eliyahu;

And I have heard, in a certain and explicit way, from several respectable persons that one man living close to our time, whose name is R. Eliyahu, the master of the name, who made a creature out of matter and form and it performed hard work for him, for a long period, and the name of emét was hanging upon his neck until he finally removed it for a certain reason, the name from his neck and it turned to dust.

Den tyske rabbineren Jacob Emden utbroderte historen i en bok publisert i 1748;

As an aside, I’ll mention here what I heard from my father’s holy mouth regarding the Golem created by his ancestor, the Gaon R. Eliyahu Ba’al Shem of blessed memory. When the Gaon saw that the Golem was growing larger and larger, he feared that the Golem would destroy the universe. He then removed the Holy Name that was embedded on his forehead, thus causing him to disintegrate and return to dust. Nonetheless, while he was engaged in extracting the Holy Name from him, the Golem injured him, scarring him on the face.

I følge den polske kabbalisten var legenden kjent for flere personer, hvilket tillot ham å spekulere i at legenden hadde sirkulert i langt tid før den ble nedtegnet og man kunne anta at opphavet til den kan spores til generasjonen som etterfulgte R. Eliyahu, om ikke også enda tidligere.

Golemen fra Praha

Den kanskje mest kjente fortellingen om en golem stammer fra den polske rabbineren Judah Loew ben Bezalel (også kjent som Maharal, født mellom 1512 og 1526 – 1609). Han opererte som rabbiner i Praha på slutten av 1500-tallet og skal ha skapt en golem av leire fra elven Vltava, også kjent som Moldau. Han ga den liv gjennom ritualer og hebraiske besvergelser for å forsvare ghettoen i Praha fra antisemittiske angrep og ødeleggelser. Basert på hvilken versjon av historien man går ut i fra, så skulle den jødiske befolkningen i byen enten utvises eller drepes på ordre fra den tysk-romerske keiseren Rudolf den andre av Habsburg. Golemen fikk navnet Josef, men var også kjent som Yossele. Det sies at han kunne gjøre seg selv usynlig og tilkalle ånder fra dødsriket. Loew deaktiverte Josef på fredagskveldene ved å fjerne shem før lørdagens sabbat, slik at den kunne hvile på jødenes hviledag.

Men en fredag glemte rabbiner Loew å deaktivere Josef, og fryktet at den ville vanhellige sabbaten. En annen versjon av historien forteller at Josef ble forelsket, men ble et voldelig monster da kjærligheten ikke ble besvart. Enkelte versjoner forteller om Josefs dødelige herjinger. Rabbineren klarte til slutt å fjerne shem fra munnen, og deaktivere den foran synagogen hvor den også smuldret opp. Levningene ble lagret på loftet i den gamle nye synagogen, også kalt Altneuschul. For øvrig Europas eldste aktive synagoge, bygget i 1270. Der kunne den bli bragt til live igjen hvis nødvendig. Loew forbød alle bortsett fra sine etterfølgere tilgang til loftet. En av etterfølgerne, rabbiner Yechezkel Landau ønsket å bestige trinnene opp til loftet mens han var den fremste rabbineren i Praha. Han fastet og gjennomførte mikveh – et bad for rituell rensing, før han svøpte seg i tefillin. Tefillin er en hebraisk betegnelse på de to svarte lærboksene som i følge jødisk tradisjon skal festes med lærremmer til pannen og venstre arm under hverdagens morgenbønn. I tillegg ikledde han seg et tradisjonelt bønnesjal. På toppen av trappen nølte han, og gikk umiddelbart ned igjen – skjelven og redd. Han gjentok så Loews opprinnelige advarsel.

I følge legenden, så ligger Josefs levninger fortsatt på loftet i synagogen. Da loftet ble pusset opp i 1883, var det ingen spor etter levningene. Enkelte versjoner av historien forteller at de var stjålet fra loftet og gravlagt på en kirkegård i Žižkov-distriktet av Praha, hvor Žižkov TV Tower (sendertårn) nå står. En nylig oppdaget versjon forteller om en agent fra nazistene under andre verdenskrig entret loftet, og døde under mystiske omstendigheter. Loftet er ikke åpent for allmuen.

Noen ortodokse jøder tror at Maharal faktisk skapte en golem, og bevisene for denne teorien har blitt analysert fra et ortodokst jødisk perspektiv av Shnayer Z. Leiman. Andre tror det hele er en stor bløff – blant annet rabbiner Yudel Rosenberg (1859 – 1935) fra Tarłów i Polen mente at det var en litt for stor tilfeldighet at historien ble kjent samtidig som Maharal fikk publisert sin bok Nifl’os Maharal (Wonders of Maharal) i 1909 og historien om golemen var intet annet enn en litterær bløff.

Her kan du lese mer om kildene for historiene om golemen fra Praha.

Golemen er en populær figur i Tsjekkia. Romanen Golem fra 1915 skrevet av Gustav Meyrink bidro sterkt til å holde legenden om skapningen i hevd. Det finnes flere restauranter og andre forretninger hvis navn spiller på referanser til en golem. En tsjekkisk idrettsmann og kroppsbygger Renè Richter har fått klengenavnet Golem, og et tsjekkisk «monster truck»-lag kaller seg selv «The Golem Team».

Forfatteren Abraham Akkerman har publisert en artikkel om menneskelig automatisme, men i sammenheng med artikkelen publiserte han først et kort, satirisk dikt om to golemer som forvandles til mennesker.

Golemen fra Vilna

Den finnes en lignende tradisjon relatert til Vilna Gaon (Elijah ben Solomon Zalman, 1720 – 1797), også kjent som det hellige geniet fra Vilnius. Rabbiner Chaim Volozhin fra Litauen (1749 – 1821) beskrev i en introduksjon til teksten Sifra de Tzeniuta at han en gang presenterte til sin læremester Vilna Gaon ti forskjellige versjoner av et avsnitt fra teksten Sefer Yetzira. Han ønsket at læremesteren kunne forklare hvilken som var det rette avsnittet. Gaon identifiserte umiddelbart en versjon som den korrekte, til den daværende studentens store forbløffelse. Det ble åpenbart for Volozhin at en læremester som ser verdenen såpass klart, også enkelt kunne skape et levende menneske. Vilna Gaon bekreftet Volozhins uttalelse og fortalte at han hadde faktisk forsøkt å skape et liv. Men siden han var under 13 år i øyeblikket, fikk han et tegn fra Gud om å stoppe grunnet sin unge alder.

Leiregutten

Innen slavisk og jiddisk mytologi finner man legenden om leiregutten, som kombinerer elementer fra golemen og «pepperkakemannen». Historien forteller om et par, ensomme sådan og barnløse. De skaper et barn ut av leire, med katastrofale og komiske konsekvenser.

I en russisk variant av historien er paret eldre, og deres barn har flyttet hjemmefra. De lager også et barn av leire og tørker ham ved peisen, og da han kommer til live blir paret overlykkelige og behandler ham som et barn. Men leiregutten stopper ikke å vokse, han spiser all maten deres, husdyrene deres og til slutt sine foreldre. Golemen begynner deretter en voldsorgie gjennom den nærliggende landsbyen, før han blir stoppet av en hurtigtenkende geit.

Hubris

En golem er ofte en blandet velsignelse. De er ikke intelligente og blir de bedt om å utføre en oppgave, så vil de utføre den bokstavelig talt. Ofte blir en golem også totalt lydige. Fra den eldste nedtegnede historien – Golemen fra Chelm ble den enorm og lite samarbeidsvillig, forteller en versjon at rabbineren måtte ty til lureri for å få den deaktivert, som resulterte i at den smuldret opp, falt over sin eier og steinene knuste ham til døde.

Det er et lignende temaer om hubris;

• Trollmannens lærling av Johann Wolfgang von Goethe fra 1797.
• Frankenstein av Mary Shelley fra 1818.
• R.U.R (Rossum’s Universal Robots) av Karel Čapek fra 1921.
• The Terminator regissert av James Cameron fra 1984.

Karel Čapeks teaterstykke, som også skapte ordet robot, ble skrevet i Praha. Čapek hevdet at hans verk ikke hadde noe med golem å gjøre, men handlingen i stykket har mange likheter.

Fortellingen som rabbineren Judah Loew ben Bezalel som skapte en golem for å beskytte det jødiske samfunnet fra antisemittisme, men hvor den blir mer og mer redd og voldelig over tid er et klassisk eksempel på denne skapningen fra den jødiske religionen og tro. Å tro på en golem vil for øvrig også sørge for like mye frykt, angst og spekulasjoner i det overnaturlige på lik linje som en demon, en dybbuk eller gjenferd.