Halloween

Mange av oss ser frem til oktober, den tiende måneden i året. Som regel er det fordi vi er avhengig av det skumle. Å se grøssere, lese skrekkhistorier med mere, før det hele kulminerer med Allehelgensaften den 31.oktober. Men hva er Allehelgensaften, eller Halloween om du vil? Er det bare en amerikansk «greie» vi har importert, eller stikker historien dypere enn å samle inn godteri og dekke den litt irriterende naboens hus med toalettpapir?

Historien

Allehelgensaften har eksistert i mer enn 1000 år. Dagens opprinnelse kan spores tilbake til den gamle keltiske festivalen Samhain som finner sted den 1.november hvert år. Man trodde at sjelene fra de døde kom tilbake, og en ville kle seg ut og brenne bål for å jage vekk åndene. Opp gjennom årene har derfor Halloween blitt knyttet til hekser, spøkelser og alt annet uhyggelig som kunne røre på seg i løpet av nattens mulm og mørke.

I kristendommen ble Allehelgensdag skapt av pave Boniface IV rundt 600-tallet og fant opprinnelig sted den 13.mai. Høytiden brukes av kirken for å feire alle martyrer og helgener, primært i den katolske troen. Et århundre senere flyttet pave Gregor III høytiden til 1.november, mest sannsynlig for å ha et kristent alternativ til Samhain. Dagen før Allehelgensdag, altså 31.oktober, er da blitt kjent som Allehelgensaften (All hallows eve / Halloween).

I følge den gamle keltiske kalenderen var Samhain nyttår, og denne overgangen representerte en utfordring siden den iboende kraften i både det gamle og det nye året var for svake til å holde de underjordiske kreftene borte fra jorden. Kaoset som oppstod i denne overgangen mellom to år ble gjenopprettet ved daggry, da det nye året hadde fått tilstrekkelig styrke.

Samhain kan knyttes sammen med totalt åtte feiringer i løpet av året for å blant annet feire naturens gang og diverse helgener. Det er også mange likhetstrekk mellom denne høytiden og den skandinaviske Lucia-feiringen.

1: Vintersolverv

Feires mellom 20. og 23.desember. Også kjent som Yule eller det druidiske navnet Alban Arthan (et navn gitt av den walisiske poeten Edward Williams, også kjent under sitt bardiske navn (pseudonym) lolo Morganwg. Selve høytiden sies å ha eksistert siden steinalderen, og er også knyttet til de mystiske strukturene Newgrange og Stonehenge. Reverseringen av solens minskende styrke og tilstedeværelse på himmelen symboliserte gjenfødelsen av solguden og forkynte tilbakekomsten av de fruktbare sesongene. Både innen germansk og romersk tradisjoner, er vintersolverv den viktigste feiringen i løpet av året.

Praktiseringer varierer noe, men ofringer til gudene, etegilde og å gi gaver er vanlige elementer i festivalen. Å ta greiner eller kranser av eviggrønne vekster som misteltein, furu, eføy, barlind eller kristtorn inn i hjemmet og dekorere det er også sett på som tradisjonelt.

2: Imbolg

Imbolg, eller Imbolc, er en gammel keltisk høytid som er midt mellom vintersolverv og vårjevndøgn, i begynnelsen av februar (typisk 1. eller 2.februar på den nordlige halvkule, 1.august på den sørlige) eller ved de første vårtegnene.

Høytida blir også feiret av mange hedninggrupper og regnes som en av de fire store sabbatene innen Wicca. For kristne, særlig i Irland, er 2.februar også feiret som Sankt Brigids festdag. Sankt Brigid, eller Brigid av Kildare, var en irsk, kristen nonne, abbedisse og grunnlegger av flere nonneklostre og ble til slutt æret som helgen. Hun betraktes som en av Irlands skytshelgener sammen med Patrick og Columba. Hennes navn står også i Martyrologium Romanum – en bok som gir en omfattende liste over alle helgener anerkjent av kirken.

Dagen er også kjent som kyndelsmesse, formelt kalt festen for Herrens fremstilling i templet, Missa Candelarum på latin. En katolsk og ortodoks festdag som feires 2.februar. Dagen feires til minne om fremstillingen av Jesusbarnet i tempelet i Jerusalem førti dager etter fødselen. Det norske navnet kyndelsmesse kommer fra ordet kyndel, norrønt for «vokslys». Dagen ble avskaffet som helligdag i 1771.

3: Vårjevndøgn

Vårjevndøgn er også kjent som Ostara – et navn gitt av den tyske lingvisten Jacob Grimm. Ostara er det tyske navnet for gudinnen Ēostre. Også kjent som den druidiske høytiden Alban Eilir,

Det er regnet som den andre av tre vårlige feiringer mellom Imbolg og Beltane, hvor lys og mørke igjen er i balanse hvor lyset er den økende kraften. Det er tid for nye begynnelser og livet er i ferd med å slippe unna vinterens iskalde grep.

4: Beltane

Tradisjonelt sett den første sommerdagen i Irland.

I Roma fant de tidligst kjente feiringene i før-kristne tider som en feiring av Flora, den romerske gudinnen av blomster og selve symbolet for naturen. I de germanske områdene er høytiden kjent som Valborgsnatten – for å markere helgenen Sankt Valborg som forkynte Guds ord til de da fortsatt hedenske tyskerne.

Etter Europa ble kristnet, ble dette en mer religiøs feiring, ofte kalt maidagen. Gjerne market med dans rundt en såkalt maistang og i England markerer man kroningen av Queen of the May.

Høytiden er like fullt også feiret i flere hedenske tradisjoner, blant annet druidene som anerkjenner livet i sitt fulleste ved at verden igjen blir grønnere, fruktbar og fornyet.

5: Sommersolverv

Sommersolverv, eller midtsommer, er sett på som vendepunktet i kalenderen hvor sommeren når sin topp og solen skinner lengst.

Enkelte innen wicca-tradisjonen kaller festivalen Litha, et navn som oppsto i oppslagsverket The Reckoning of Time, skrevet av den engelske munken Bede i 725. Verket har bevart de anglosaksiske navnene for de tolv månedene. Ærra Liða korresponderer til juni i den gregorianske kalender, mens Æfterra Liða korresponderer til juli.

Litha means gentle or navigable, because in both these months the calm breezes are gentle and they were wont to sail upon the smooth sea.

Bede

Moderne druider feirer denne høytiden som Alban Hefin. Solens styrke er ønsket velkommen og feiret, men det markerer også et vendingspunkt hvor solen også begynner sin nedgangstid ettersom tidshjulet snur. Etter alle solemerker den viktigste feiringen i de druidiske tradisjoner, basert på deres syn på solen og dets lys som gudommelig inspirasjon. Druidene markerer gjerne denne høytiden ved Stonehenge.

6: Lammas

Lammas eller Lughnasadh er den første av tre Wiccan høstfestivaler (de andre to er Mabon og Samhain). Troende av Wiccan markerer denne høytiden ved å bake en figur av gud i brød, som de senere spiser for å symbolisere helligdommen og viktigheten av innhøstingen. Feiringen kan variere, siden ikke alle innen Wiccan er hedninger. Det irske navnet Lughnasadh er brukt i visse tradisjoner for å definere Lammas, mens Wiccan-feiringen er ikke knyttet til verken kelterne eller den keltiske guden Lugh. Lammas ser ut til å ha oppstått senere i Wiccan-kulturen, i deres tidlige litteratur er festivalen navngitt som augustaften.

Navnet Lammas (sammentrekning av «loaf mass») indikerer at det er en jordlig festival (eventuelt «thanksgiving») for korn og brød, som symboliserer de første fruktene av innhøstingen. Lignende kristne festivaler kan også inkludere visse hedenske tradisjoner.

7: Høstjevndøgn

Høytiden for høstjevndøgn har mange navn – Mabon, Harvest Home, the Feast of the Ingathering, Meán Fómhair, An Clabhsúr eller Alban Elfed – er en mer moderne feiring for å gi takk for jordens frukter og nødvendigheten for å dele dem med alle for å sikre velsignelsen fra gudinnene og gudene i løpet av de kommende vintermånedene. Navnet Mabon stammer fra poeten Aidan Kelly rundt 1970 som en referanse til Mabon ap Modron, en figur fra walisisk mytologi.

Blant sabbatene, er høstjevndøgn den andre av de tre høstfestivalene i hedensk tro.

8: Samhain (Halloween)

En av de største feiringene i Wiccan-kalenderen, hvor man feirer livene til de som har gått tapt og å gi respekt til forfedre, familiemedlemmer, de eldste i troen, venner, kjæledyr og andre nære og kjære som har gått bort. Feiringen kan sammenlignes med nevnte Halloween og den mexicanske Dia de los Muertos (Day of the Dead). I noen ritualer blir de døde invitert til å delta på feiringen. Samhain er sett på som en mørkets festival i kontrast til Beltane, som er en fering av lys og fruktbarhet.

Mange i den hedenske tro føler at ved Samhain er grensen mellom verden og det hinsidige på sitt tynneste, som gjør det lettere å kommunisere med de som har forlatt vår verden.

Selve ordet Samhain stamme fra gaelisk og betyr «sommerens slutt».

Feiringen

I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. Det ble dekket på til flere, og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet. Derfor var dette en hjemsøkt natt, og det egentlige opphavet til Halloween-feiringen i hovedsakelig engelskspråklige land, da særlig USA, hvor denne kom gjennom irske innvandrere.

Selv om høytiden hadde sitt utspring blant kelterne i Irland, Storbritannia og Frankrike, spredde den seg raskt til andre steder i verden. De første amerikanske kolonistene i New England ble av religiøse grunner nektet å feire Halloween, men den hadde noen popularitet i de sørlige koloniene. I løpet av 1800-tallet hadde alle høstfestivaler som markerte innhøstingen flere elementer av Halloween, og irske immigranter som hadde flyktet fra sultkatastrofen i Irland tok med seg mange Halloween-tradisjoner som fortsatt praktiseres den dag i dag.

Tradisjonen med «trick or treat» hvor barn kler seg ut og samler inn godteri fra naboene ble populært i USA tidlig på 1900-tallet. Irske og skotske immigranter tok med seg tradisjonen kalt «guising», hvor man ville kledd seg ut og gjort en liten opptreden (fortelle en vits, lese et dikt etc.) i bytte mot f.eks frukt eller godteri. Ved 1950 hadde dette blitt den mest populære aktiviteten ved Halloween, og bare i USA selges det nå godteri hver oktober måned for over 2,5 milliarder dollar.