It is only those who have neither fired a shot nor heard the shrieks and groans of the wounded who cry aloud for blood, more vengeance, more desolation. War is hell.
Sitatet kommer fra den amerikanske generalen William Tecumseh Sherman (1820 – 1891). Sherman var en general i Unionen (de nordlige statene som ikke var med i de konfødererte stater) under den amerikanske borgerkrigen (1861 – 1865). Krig er utvilsomt helvete, for alle – soldater og sivile. Det er dog noen episoder gjennom historien som klarer å stikke seg ut blant alle konfliktene, som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen og hårene reiser seg på hodet.
Operasjon Wandering Soul
Til tross for store protester i USA, bestemte president Lyndon B. Johnson i mars 1965 å gå inn i konflikten i Vietnam med væpnede styrker. Innen juni samme år hadde Amerika rundt 175 000 soldater i Sørøst-Asia. Deres fiende Nord-Vietnam, også kjent som Viet Cong, besto hovedsakelig av troende buddhister. I følge deres religion så må deres døde bli gitt en ordentlig begravelse, ellers vil de være dømt til å vandre jorden i sitt eget personlige helvete. Vietnamesisk tradisjon sier også at disse tapte sjelene kunne kommunisere med de levende hvert år på den dagen de døde.
Alle foto: Psywarrior, SGM. Herbert A. Friedman
Dette ville «6th Psychological Operations Battalion (6th PSYOP)» utnytte. I samråd med militæret i Sør-Vietnam spilte amerikanerne inn meldinger som skulle være en avdød Viet Cong-soldat akkompagnert av hyling, skriking og stønning. Strofer som «My friends, I have come back to let you know that I am dead … I am dead!» og «Don’t end up like me. Go home, friends, before it’s too late!».
Trykk play for å få en smakebit av hvordan det hørtes ut.
Mest sannsynlig så var det ingen levende Viet Cong-soldater som faktisk trodde på dette. Men når man sitter midt ute i jungelen, i bekmørket og hører dette, så er det fort nok til å skremme eller i hvert fall distrahere.
Englemakerne fra Nagyrèv
Englemakerne var en gruppe kvinner fra landsbyen Nagyrèv, Ungarn. Mellom 1914 og 1929 forgiftet de rundt 300 mennesker. Kvinnene ble forsynt med og oppfordret til å bruke arsenikk fra jordmoren og «medisinkvinnen» Zsuzsanna Fazekas – Fazekas ble mellom 1911 og 1921 fengslet 10 ganger for å gjennomføre ulovlige aborter, men ble kontinuerlig frikjent av dommere som var for abort.
I datidens Ungarn var bruden i tenårene og ble tvunget til å gifte seg med mannen foreldrene hadde valgt ut. Skilsmisse var ulovlig, selv om ektemannen var alkoholiker og overgriper. I løpet av første verdenskrig ble alle menn kalt opp til å slåss for Østerrike-Ungarn, ble Nagyrèv et sted mange krigsfanger ble holdt. Flere av byens kvinner innledet forhold til en eller flere av fangene. Da deres ektemenn returnerte fra krigen, ble kvinnene tvunget tilbake i de voldelige ekteskapene. Det var her Fazekas begynte å overtale kvinnene i det skjulte til å forgifte deres ektemenn med arsenikk. Flere forgiftet også foreldre, svigerforeldre, elskere og til og med sine egne barn for å få utbetalt arv eller for å «bli kvitt en byrde».
Nagyrèv fikk tilnavnet «morddistriktet». Siden Fazekas var det nærmeste byen kom til en lege, og hennes fetter tok hånd om dødsattestene, så fattet ingen mistanke over alle dødsfallene.
Chichijima
I løpet av andre verdenskrig ble ni amerikanske piloter skutt ned over den japansk okkuperte øya Chichijima. En ble reddet av ubåten USS Finback, de andre åtte var ikke fullt så heldige og ble henrettet med samuraisverd. Etter krigen kom det frem at de åtte amerikanerne hadde blitt slått og torturert før de ble henrettet. Det kom også frem at general Yoshio Tachibana sammen med andre japanske offiserer hadde spist deler av fire av de åtte amerikanske fangene. Offiserene og Tachibana ble alle funnet skyldige, og Tachibana ble hengt.
James Bradley er en forfatter og spesialist på historie og spesifikt andre verdenskrig i Stillehavet. I sin bok «Flyboys: A True Story of Courage» forteller Bradley i detalj om flere episoder hvor kannibalisme var involvert i løpet av krigen. Han hevder at det ikke bare inkluderte ritualistisk kannibalisme hvor leveren til nylig drepte krigsfanger ble fortært, men også for næring over lengre tid. Japanerne skjærte gradvis av kroppsdeler etter behov, for å kunne holde kjøttet ferskt så lenge som mulig.
For øvrig – den ene soldaten som ble reddet av USS Finback? 22 år gamle George H. W. Bush.
Lebensborn
Det er kanskje ingen hemmelighet at nazistene var glade i blondt hår og blå øyne. Så fanatiske ble de at de opprettet «Lebensborn» – en velferdsorganisasjon før og under andre verdenskrig. Den skulle hjelpe «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn, blant annet ugifte mødre som hadde barn med tyske soldater, primært medlemmer av Schutzstaffel (SS) som allerede hadde godkjent familiebakgrunn.
Lebensborn-prosjektet ble opprettet av SS-lederen Heinrich Himmler i 1935 og var organisert innenfor RuSHA («Sentralkontoret for rase og bosetning»). Fra 1941 opprettet organisasjonen mødrehjem i Norge, der det ble født omkring 8000 barn, hvorav omkring 250 ble sendt til pleiefamilier i Tyskland.
Ideen bak Lebensborn bygde på völkisch-tenkning og pangermanske forestillinger om å sikre utviklingen av den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen». Organisasjonens fødehjem skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn, slik at den ariske rasen fremsto mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skulle også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold ble adoptert av tyske familier der de voksne var lojale partimedlemmer. Organisasjonen fikk i tillegg tvangsadoptert enkelte småbarn som var foreldreløse.
Vær den første til å kommentere