Kvelden den 20.august, 1989, ble Josè og Kitty Menendez brutalt skutt og drept i sitt hjem i Beverly Hills. Josè ble skutt i hodet av en Mossberg pumpehagle. Kitty våknet av skuddet og forsøkte å flukte, men ble skutt i beinet og falt da hun skle i sitt eget blod. Hun fikk så flere skudd i armen, brystet og ansiktet. Begge ble også skutt i kneskålene, i et forsøk på å få det til å se ut som et drap organisert av mafiaen. Få kriminalsaker fikk så mye medieoppmerksomhet som Menendez-drapene i løpet av 80- og 90-tallet.
Josè Enrique Menendez ble født 6. mai 1944 i Havana, Cuba. 16 år gammel flyttet han til USA etter den cubanske revolusjonen. Han studerte ved Southern Illinois University hvor han møtte Mary Louise «Kitty» Andersen. De to giftet seg i 1963 og flyttet til New York City hvor Josè utdannet seg som revisor ved Queens College. Etter de fikk sin første sønn, Joseph Lyle Menendez, sluttet Kitty i sin jobb som lærer og familien flyttet til New Jersey. I 1970 fikk paret sin andre sønn, Erik Menendez. Familien bodde i Hopewell Township, New Jersey, og begge brødrene tok sin utdannelse ved Princeton Day School. I 1986 bragte Josès jobb som konsernsjef ved I.V.E. (International Video Entertainment, som senere endret navn til Live Entertainment, en del av Carolco Pictures som blant annet hadde produsert Rambo med Sylvester Stallone og noen av actionfilmene til Arnold Schwarzenegger), familien til Calabasas, California. Erik begynte på videregående skole (high school) i Calabasas, hvor han viste seg å ha et talent for tennis. Lyle begynte ved Princeton University, men ble etter hvert utvist for plagiering.
På den famøse kvelden i august, 1989, fikk nødsentralen en telefon fra Lyle Menendez – «noen har drept foreldrene mine», skrek han. Da politiet ankom åstedet fortalte brødrene at de hadde vært på kino og sett Batman, samt besøkt festivalen Taste of L.A. ved Santa Monica Civic Auditorium mens mordene hadde funnet sted. Siden politiet ikke hadde særlig med bevis mot Erik og Lyle, så ble de ikke videre etterforsket som mistenkte.
I det tidlige stadiet av etterforskningen, jobbet politiet med å finne personer som ville ønsket Josè og Kitty døde. En av dem var Noel C. Bloom, en distributør av pornografiske filmer, men han ble raskt frikjent og sjekket ut av saken. Etterforskerne jobbet også mot mafiaen, men fant ingen tegn på at de var delaktige i mordene. Etter hvert ble politiet overbevist om at mordene hadde økonomiske motiver, Josè Menendez hadde jobbet seg opp til å bli en mangemillionær i underholdningsindustrien, så etterforskerne rettet igjen søkelyset mot sønnene, Erik og Lyle. Mistanken ble forsterket med tanke på det høye forbruket brødrene hadde.
Lyle kjøpte en Rolex-klokke, en Porsche Carrera og restauranten Chuck’s Spring Street Cafè i Princeton, New Jersey. Erik ansatte en tennistrener på fulltid og deltok i tennisturneringer i Israel. De lot familiens villa stå tom, mens de bodde i sammenhengende leiligheter i nærliggende Marina del Rey. De ble observert kjørende rundt i Los Angeles i sin avdøde mors Mercedes Benz SL kabriolet, spiste på dyre restauranter og reiste på ferier til blant annet Karibien og London. Det er antatt at på kort tid etter foreldrenes død, så brukte de cirka 6,6 millioner ($ 700 000).
Politiet fikk Eriks venn Craig Cignarelli til å bære en mikrofon mens de spiste lunsj. Craig spurte Erik rett ut om han hadde drept foreldrene sine, noe han benektet. Han innrømte det imidlertid til sin psykolog Jerome Oziel. Broren, Lyle, forsøkte å true Oziel til stillhet, men psykologen fortalte det videre til sin elskerinne Judalon Smyth som fortalte politiet om brødrenes del i mordene av deres foreldre. Lyle ble arrestert 8. mars 1990, og Erik meldte seg selv til politiet tre dager senere etter å ha returnert til Los Angeles fra Israel. Brødrene ble separert og fengslet uten kausjon. I august, 1990, mente dommer James Albrecht at lydbåndene fra Oziels samtaler med Erik ikke var gyldige grunnet taushetsplikten mellom lege og pasient. Avgjørelsen ble anket, og rettssaken forsinket med to år. I august, 1992, tillot Californias høyesterett at de fleste av lydbåndene kunne brukes, med unntak av båndet hvor Erik snakket om mordene. Etter den avgjørelsen, ble Erik og Lyle Menendez formelt siktet for drapene på Josè og Kitty Menendez i desember, 1992.
Rettssaken i 1993 ble et realt mediesirkus, og kanalen Court TV viste hele rettsaken. Brødrenes advokat, Leslie Abramson, ble kjent for hennes teori om at Erik og Lyle ble drevet til å drepe foreldrene sine etter årevis av fysisk, mentalt og seksuelt misbruk. Hun fortalte om en far som var en grusom perfeksjonist og pedofil, mens moren var en egoistisk, mentalt ustabil, alkoholiker og narkoman som oppfordret farens overgrep, og var selv også voldelig mot brødrene. Men det ble sådd tvil om denne teorien, da ingen andre familiemedlemmer kunne bekrefte dette. Det ble også stilt spørsmål om hvordan myndighetene håndterte etterforskingen, hvor Erik og Lyles hender og klær aldri ble testet for kruttrester. Brødrene ble heller aldri formelt avhørt om hva som skjedde før to måneder etter mordene. Den første rettsaken endte med en fastlåst jury, og statsadvokat Gil Garcetti umiddelbart sa at saken ville bli prøvd på nytt.
Den andre rettssaken fikk mindre medieoppmerksomhet, delvis fordi dommer Stanley Weisberg ikke tillot kameraer i rettssalen. Weisberg tillot heller ikke like mye vitnemål fra forsvaret vedrørende påstander om seksuelle overgrep. Han ville heller ikke la juryen stemme om tiltalen skulle endres fra overlagt mord til uaktsomt drap. Til slutt ble brødrene funnet skyldige i overlagt drap og å konspirere til å begå mord. Juryen fant de skyldige, ikke for at de hadde drept foreldrene sine ut av frykt, men av økonomiske hensikter. Erik og Lyle ble begge dømt til livstid, uten mulighet for prøveløslatelse. Etter rettsakene begynte det å oppstå mistanke om politiske sammensvergelser mellom dommeren og statsadvokatens kontor for å sikre en avgjørelse om skyldspørsmålet, men dette har aldri blitt bekreftet.
Menendez-brødrene ble sendt til separate fengsler som høysikkerhetsfanger, hvilket segregerte dem fra andre fanger. De forble separerte frem til februar, 2018. Lyle ble overført fra Mule Creek State Prison til Richard J. Donovan Correctional Facility. De ble først hold i forskjellige enheter, men ble gjenforent i april samme år. Det ble et møte fylt av glede og tårer for brødrene som hadde vært separert i 22 år siden de ble dømt. De har, helt siden rettsakene, forsøkt å anke dommen. Anker ble sendt inn og avvist i 1998, 1999, 2003 og 2005.
Lyle har ofte blitt beskrevet som sosiopaten av de to, med en iboende ondskap og mye raseri. Han er mistenkt for å være hjernen bak drapene. Erik derimot, er den følsomme og stille – som stort sett levde i broder Lyles skygge. De to har holdt tette bånd gjennom hele deres soning hittil bak murene – med mye korrespondanse frem til de ble gjenforent i 2018. Lyle har giftet seg to ganger (den tidligere modellen Anna Eriksson i 1997, skilt i 1998, og magainredaktøren Rebecca Sneed i 2003), mens Erik er gift med sin tidligere brevvenn Tammi Saccoman i 1999. Saccoman har også skrevet boken They Said We’d Never Make it: My Life with Erik Menendez.
Menendez-saken har vært inspirasjon for flere TV-serier og filmer. Episoden The Serpent’s Tooth fra den første sesongen av Lov & Orden er løst basert på saken. Dokumentaren Truth and Lies: The Menendez Brothers – American Sons, American Murderers kom ut i 2017. Saken ble omtalt i podkasten The Last Podcast on the Left i 2016. Saken har også skapt filmer som Menendez: Blood Brothers (2017), Menendez: A Killing in Beverly Hills og Honor Thy Father and Mother: The True Story of the Menendez Murders (begge fra 1994) for å nevne noen.
Vær den første til å kommentere