Mørket i lysets by

Under gatene i lysets by, Paris, skjuler det seg et mørke med en dyster historie. En labyrint av rom, ganger og tunneler som fungerer som den siste hvileplass for utallige sjeler, og et yndet reisemål for den mørke turisten.

Steinbruddet

Dypt under gatene i Paris befinner det seg en labyrint av tunneler hvor de siden 1200-tallet hadde utvinnet kalkstein som bidro til å bygge store deler av byen. Innen 1700-tallet hadde byen vokst betraktelig, men hvilte på en grunn som etter omfattende gruvedrift kunne minne mye om sveitserost. Kong Louis XVI utnevnte en kommisjon for å undersøke byens undergrunn, etter at en rekke gruver hadde rast sammen – den første i 1774 ved rue d’Enter (nå krysset Avenue Denfert-Rochereau og Boulevard Saint-Michel). Kommisjonen ble senere kjent som Inspection Générale des Carrières.

I 1780 vokste et annet problem frem da en kjellervegg kollapset av vekten til en massegrav bak den. Kirkegården Cimetière des Innocents ble stengt for offentligheten og alle begravelser innenfor bygrensene ble forbudt. Levningene etter avdøde parisere var i ferd med å hope seg opp, og politimannen Alexandre Lenoir som hadde vært delaktig i inspeksjonene av gruvene foreslo å flytte de døde under bakken og ned i de underjordiske gangene. Tre år senere, i 1785, ble det skrevet inn i loven at de døde skulle flyttes under bakken. Fra og med april samme år ble nattlige prosesjoner av vogner dekket med en svart duk et velkjent syn i Paris’ gater. Det skulle ta dem to år å tømme mesteparten av byens kirkegårder.

Lederne av den franske revolusjonen Maximillien Robespierre og Georges Danton, arkitekten bak Palais du Luxembourg Salomon de Brosse, forfatterne Charles Perrault og Jean de la Fontaine og den kongelige maleren til kong Louis XIII, Simon Vouet er blant de seks millioner sjeler som ligger begravet i det som er blitt kalt katakombene i Paris.

Nyere historie

I løpet av den andre verdenskrigen brukte den franske motstandsbevegelsen katakombene og etablerte et hovedkvarter hvor oberst Henri Rol-Tanguy ledet opprørene til å befri Paris i 1944. Nazistene laget en underjordisk bunker under Lycèe Montaigne, en videregående skole i byens sjette arrondissement.

I 2004 oppdaget politiet en fullt utstyrt kino i katakombene nær t-banestasjonen Trocadèro. Kinoen var utstyrt med en enormt lerret, seter for publikum, fremvisningsutstyr og filmer med utvalg av de seneste thrillerne og film noir klassikere. I tillegg fant man en velfylt bar og en restaurant. Gruppen UX (Urban eXperiment), en stort sett hemmelig gruppe som jobber for å renovere skjulte perler i Paris.

Filmen As Above, So Below fra 2014, var den første filmen som fikk tillatelse fra franske myndigheter til å filme i katakombene. De gjorde ingen endringer i tunnelene, annet enn et piano og en bil som ble flyttet inn i katakombene og så satt fyr på.

I 2015 betalte selskapet Airbnb 350 000 euro for et PR-stund hvor deres kunder fikk muligheten til å overnatte nede i katakombene, mens i 2017 gjorde tyver innbrudd i en vinkjeller via katakombene og fikk med seg vin til en verdi av 250 000 euro.

Turisme

Katakombene ble offentlig åpnet for turister etter 1815, men ble midlertidig stengt igjen i 1833 da kirken motsatte seg å offentlig vise frem menneskelige levninger. De ble gjenåpnet i 1850, men man tillot kun fire besøk i året. Etter Paris hadde vært vertskap for verdensutstillingen i 1900, ble det åpnet for flere daglige besøk.

Det har også vært et problem i nyere tid da katakombene ble stengt fra september til desember 2009 grunnet hærverk. De ble også stengt ned under covid-19 pandemien, men har vært åpne for offentligheten siden 16.juni 2020 med de nødvendige guider og retningslinjer.

I følge Paris Perfect vil en reise ned i katakombene begynne ved Place Denfert-Rocherau, hvor en liten grønn paviljong markerer inngangen. Bare 200 kan besøke katakombene på en gang, så det er ikke uvanlig å se en lang kø snegle seg rundt hjørnet over bakken. Man vil gå ned 130 trappetrinn til man er nesten tjue meter under bakken, og det vil være et kvarters spasertur til hvor knoklene er lagret. På veien dit kan man beundre kunstverk som er hugget ut i tunnelveggen – en kopi av det spanske fortet Port Mahon, produsert fra 1777 til 1782 av Antoine Dècure.

Akkurat hvor stort katakombene i Paris er blir tydelig når man kommer inn i hoveddelen som er markert av en inskripsjon i stein;

“Arrête! C’est ici l’empire de la Mort” (Stop! This is the Empire of the Dead)

Tykke vegger av bein og hodeskaller er stablet fra gulv til tak, ofte i dekorative mønstre. Langs en vegg er hodeskaller stablet på en slik måte at de danner et hjerte.

Turen er en cirka to kilometer lang vandring, og varer som regel i 45 minutter. Siden kun 200 besøkende kan være inne i katakombene om gangen, vil det danne seg lange køer utenfor, så det lønner seg alltid å sjekke på forhånd hvilke tider som er best å besøke. Merk også at selv om det skulle være sommer over bakken, så holder katakombene en stødig temperatur på 14 grader celcius. Åpningstider daglig fra 10:00 til 20:00 utenom mandager og 1.mai.