Mysteriet Tamàm Shud

I morgentimene den 1.desember 1948 ble et lik oppdaget på Somerton Beach, rett sør for Adelaide i Australia. Han var velkledd i en strøket dress og pussede sko, lent inntil en strandvernet som om han hadde sovnet der. Det var ingen tegn til kamp, ingen synlige skader og ingenting i lommene hans som kunne identifisere ham.

Den navnløse mannen

I begynnelsen mistenkte politiet at mannen hadde dødd av naturlige årsaker. Men en obduksjon avslørte noe merkelig: milten var tre ganger så stor, det var blod i magesekken og leveren hadde akutte skader, og man antok at dødsårsaken var forgiftning, men ingen spor av gift ble funnet i kroppen.

Gjenstandene han hadde i lommene sørget for å gjøre det hele enda mer mystisk:

• En brukt bussbillett
• En ubrukt togbillett
• En pakke tyggegummi
• En kam
• En pakke sigaretter, hvor pakken var av et annet merke enn sigarettene

En annen detalj ble sett på som merkelig – alle etikettene til klærne hans var fjernet. Noen, kanskje mannen selv, hadde gått langt for å skjule identiteten.

Det persiske diktet

Noen måneder senere gjorde politiet en ny oppdagelse i saken. En skredder fant en liten, hemmelig lomme sydd inn på innsiden av mannens bukser. Der fant man en liten sammenrullet papirlapp med to ord:

«Tamàm Shud»

Den persiske frasen betyr «avsluttet» eller «ferdig» og kommer fra Ruba’iyat av Omar Khayyam, en diktsamling fra 1100-tallet om skjebnen og livets flyktige natur.

Etterforskerne gikk ut offentlig med en etterlysning, og etter hvert meldte en mann seg med en eldre utgave av boken. Han hadde oppdaget at noen hadde kastet den inn i baksetet til bilen hans, nær Somerton Beach rundt tidspunktet til den navnløse mannens død. Politiet oppdaget at bokens siste side hadde blitt revet ut og dette passet perfekt da de sammenlignet dette med papirlappen de hadde funnet på mannen. I boken fant de også to ytterligere spor:

• Et håndskrevet telefonnummer
• En bisarr kodet melding

Kvinnen som visste for mye

Telefonnummeret førte politiet til sykepleieren Jessica Ellen «Jo» Thomson (1921 – 2007) som bodde cirka 400 meter nord for åstedet. I avhør med politiet fortalte hun at hun ikke kjente mannen, og visste heller ikke hvorfor han hadde hennes telefonnummer eller valgte å besøke området der hun bodde. Men hun kunne også fortelle at på slutten av 1948 hadde en ukjent mann forsøkt å besøke henne, og han hadde spurt naboen hennes om henne. Den tidligere politimannen Gerry Feltus, som skrev boken The Unknown Man: A Suspicious Death at Somerton Beach om saken, intervjuet Thomson i 2002, og følte hun var enten unnvikende eller ville ikke snakke om det. Feltus mistenkte at hun kjente mannens identitet, noe også hennes datter Kate uttalte i et TV-intervju med den australske utgaven av 60 Minutes i 2014.

Men når hun ble vist en kopi av mannens ansikt politiet fikk laget av gips, noterte politiet at hun umiddelbart rygget tilbake og var nær ved å besvime. Paul Lawson, teknikeren som laget gips-kopien, uttalte i et intervju flere år senere at etter Jessica hadde sett på den, så kikket hun vekk og ville ikke se på den igjen.

Jessica hadde likevel utvilsomt en link til saken. I 1945 hadde hun gitt en utgave av Ruba’iyat til en løytnant i det australske militæret ved navn Alf Boxall, som tjenestegjorde som ingeniør. Etter hun hadde flyttet til Melbourne og giftet seg, så mottok hun et brev fra Boxall, hvorpå hun svarte og informerte ham om at hun var gift. Men det viste seg senere at hennes ektemann, Prosper Thomson, ikke skilte seg fra sin første kone før i 1949, og giftet seg ikke med Jessica før på midten av 50-tallet.

I løpet av politiets samtaler med Thomson, mistenkte de at den navnløse mannen kunne være Boxall. Men Boxall ble lokalisert i 1949 i Sydney, og hans utgave av boken hadde den siste siden intakt, med ordene «Tamàm Shud». Han arbeidet som en bussmekaniker og var ikke klar over noen tilknytning mellom han selv og den navnløse mannen.

Den mystiske koden

Det kanskje merkeligste beviset i saken var den bisarre kodede meldingen som ble funnet nedskrevet i boken:

.Det er uklart om den første linjen begynner med en «M» eller «W», men de aller fleste har ment at det er en «W», basert på forskjellene fra bokstaven «M» ellers i meldingen. Det ser så ut til å være en gjennom- eller understreket linje med bokstavene «MLIAOI». Den siste bokstaven her ligner en L, men det har senere blitt klart at det er en liten «i», og linjen under er ment for å slette eller understreke den linjen med tekst. Den andre «L» har også en kurve nederst. Det er i tillegg en «X» over den siste «O» i koden, men det er ikke kjent om den har noen betydning eller ikke.

Man mistenkte først at dette handlet om et annet språk, før det ble kjent at det var en slags kode. Både eksperter og amatører forsøkte å løse den, men ingen klarte å knekke koden. I 1978 sendte journalisten Stuart Littlemore en henvendelse til kryptografene i Australias forsvarsdepartement, med spørsmål om de kunne se nærmere på dette. Tilbakemeldingen var at de ikke kunne gi et tilfredsstillende svar, da koden var for kort og dermed ikke hadde tilstrekkelig med symboler. Man ville dermed kun få et meningsløst svar, eller et produkt av et «forstyrret sinn».

Den tidligere politimannen Gerry Feltus, uttalte til avisen Sunday Mail i 2004 at den siste linjen, «ITTMTSAMSTGAB» kunne være initialene til setningen «It’s Time To Move To South Australia Moseley Street…». Moseley Street var altså gaten hvor Jessica Thomson bodde. I mars 2009 begynte en gruppe fra University of Adelaide ledet av professor Derek Abbott et forsøk på å løse saken gjennom å knekke koden, samt undersøke liket for DNA. Gruppen konkluderte med at hver bokstav i koden mest sannsynlig var den første bokstaven fra et ord. Lingvisten John Rehling støttet opp om denne teorien i 2014, men fant ingen match for dette i litteraturen. Han konkluderte med at teksten var skrevet som en form for stenografi, og ikke som en kode. Dermed ville man mest sannsynlig aldri finne ut hva den originale teksten var.

Hvem var den navnløse mannen?

Det har versert flere teorier rundt mannen som ble funnet på Somerton Beach:

• Spionasje: Den kalde krigen var i sin begynnelse, og i Adelaide befant det seg mye sensitiv militær forskning. Mangelen på identifikasjon, den hemmelige lommen og sporløs gift kunne hinte til at mannen var en spion.
• Romantisk tragedie: Noen mistenkte ham for å være en tidligere elsker knyttet til Jessica Thomson, muligens også faren til hennes sønn. Hans død kunne være et selvmord eller drap knyttet til deres tidligere forhold.
• Medisinsk mysterium: Noen eksperter mener han døde av en sjelden medisinsk tilstand i stedet for forgiftning. Hans forstørrede milt kunne være et tegn på en udiagnostisert sykdom.

Gjennombruddet i 2022

I 2022 fikk professor Derek Abbott i samarbeid med den amerikanske slektsforskeren Colleen Fitzpatrick. De analyserte DNA tatt fra hår som ble fanget i gipsmasken etterforskerne hadde fått laget for mer enn 50 år siden.

Fitzpatrick fortalte til den australske avisen The Guardian at de jobbet ut fra en database med DNA, og kunne derfra bygge et slektstre frem til de fant noen som kjente ham igjen. Da de fikk gjennombruddet, inneholdt treet omtrent 4000 mennesker. Den ukjente mannen som ble funnet på Somerton Beach i 1948 var elektroingeniøren Carl «Charles» Webb (43) fra Melbourne.

Det ble også oppdaget at Webb hadde en link til Jessica Thomson, da en ukjent mann stod frem etter den offentlige etterlysningen og fortalte om utgaven av boken med diktsamlingen som hadde blitt kastet inn i baksetet på bilen hans rundt tidspunktet for hendelsen. Boken hadde den siste siden revet ut, men også den bisarre koden nedskrevet på baksiden, i tillegg til telefonnummeret til en ung sykepleier – Jessica Thomson. Professor Abbott forsøkte å komme i kontakt med Jessica og hennes sønn Robin Thomson, men begge hadde dessverre gått bort. Han fikk imidlertid kontakt med Robins datter, Rachel Egan, og deretter avkreftet at det var noen genetisk link mellom Webb og familien Thomson.

En av Australias mest kjente og kalde mordsaker måtte vente i nesten 75 år før offeret ble identifisert, men det gjenstår fortsatt mange spørsmål. Hvem var Carl Webb? Hva var hans tilknytning til Jessica Thomson? Hvordan døde han? Etter så mange år, så er det en stor risiko for at disse spørsmålene vil forbli ubesvarte.