The Texas Chainsaw Massacre Decoded

Gjennom mine studier av Carl Jungs teorier om symboler og «det kollektive ubevisste», og min brennende lidenskap for skrekkfilm, har jeg kommet til den konklusjon at en virkelig god skrekkfilm er symbolske uttrykk for grunnleggende mønster i livet. Det samme mener en av filmhistoriens største regissører innen skrekkfilmsjangeren, Wes Craven. Dette var den mentalitet regissøren selv brukte når han skapte sine mesterverk som The Last House On The Left, The Hills Have Eyes, A Nightmare On Elm Street osv.

Min påstand er at en god skrekkfilm er:
1. et uttrykk for livets evige grunnleggende lover («vehicle of life» som Wes Craven kaller det i et intervju) og
2. en refleksjon av samtidens kulturelle og sosio-økonomiske tidsånd

For de som ikke har sett denne klassikeren enda, regissert av Tobe Hooper, så handler filmen om Sally Hardesty og hennes invalide bror Franklin som besøker graven og huset til deres besteforeldre, sammen med sin kjæreste og to venner. Grunnen til dette besøket er at en rekke graver har blitt plyndret, og de frykter at noen har plyndret graven til deres besteforeldre. På denne turen blir de angrepet av en kannibalistisk familie, med en gal mann (Leatherface) som dreper mennesker med motorsag og lager masker av menneskehud. Denne familien er en tidligere slakterfamilie som har blitt presset ut i arbeidsløshet på grunn av teknologiske fremskritt på slakteriet. Og siden de ikke ønsker denne endringen velkommen, kan de like gjerne bare drepe tilfeldige forbipasserende og lage grillmat av dem. En av de mer forstyrrende elementene i filmen er etter min mening den gamle bestefaren i familien, en tidligere mesterslakter som liker å suge blod ut av ofrene mens de fremdeles er i live.

Filmen er forøvrig inspirert av den sanne historien om seriemorderen Ed Gein. Hans forbrytelser var av natur en protest mot endring, da han plyndret flere graver av middelaldrende kvinner, og forsøkte å tviholde på det som av naturen var bestemt til nedbrytelse. Han følte et behov for å være nær sin døde mor.

Filmen The Texas Chainsaw Massacre representerer på et dypere plan en løsrivelse fra det gamle, og vandringen inn til det nye. En evig og grunnleggende trang til vekst. Dette er ur-mekanismen i menneskets psyke; livet består av slike endringer, eller overganger. I kunst, kultur, myter og religioner, uavhengig av historisk tidsepoke eller geografisk plassering, finner vi symbolske refleksjoner av disse mekanismer. Dette er det Carl Jung kaller for «arketyper».

Bestefaren representerer størknede idealer, levninger fra en fortid som i fremtiden er et hinder. Han suger til seg Sally Hardestys unge, friske blod, likesom utdaterte holdninger begrenser livets kraft i den nye generasjonen.

Sawyer-familiens protest mot modernisering har akkurat den samme symbolske refleksjonen. Ved teknologiske fremskritt er det gamle yrkesgrupper som trues, og det kan føre til harde anstrengelser for å bremse denne utviklingen.

Den formidler også en moralsk/åndelig renselse; den primitive, voldelige mentalitet må konfronteres i vår natur, og vi som mennesker må bevege oss mot sivilisasjon. Tobe Hooper oppgir selv i et intervju å ha fått ideen etter å ha følt seg fanget i en folkemengde på et kjøpesenter, og fantasert om å starte en motorsag fra redskapshyllene og bane seg vei gjennom folkemengden. Han bevisstgjør sin egen destruktive ondskap, og får utløp for den gjennom å kunstnerisk uttrykke den fremfor å handle på den. Dette er et eksempel til etterfølge for fremtidige filmskapere; bli bevisst din egen ondskap, og plasser den som den onde, antagoniske kraft som helten (den andre delen av din psyke) må bekjempe.

Filmens protagonist er en personifisering av Amerikas (og den vestlige verdens) nye ideal; en liberal hippiekvinne som protesterer mot sitt samfunns brutale Vietnam-krig, mot politivold og annet grums et samfunn med en etnosentrisk kulturforståelse projiserer over på «de andre». Filmen maner til å granske innover etter egen umoral fremfor å peke utover mot andres feil. Dette er den grunnleggende selvransakelse hvert enkelt individ må gjennom for å oppnå vekst. Dette er et element i det Carl Jung omtalte som «the process of individuation». De nye friske skudd av livskraft løper vekk fra det gamle, det døende. Og ettersom naturlig endring er den største smerte for egoet, så vil hver generasjon alltid forsøke å begrense den kommende generasjonens frie utfoldelse. Dette er det alle fortellinger, myter, religioner og kunst formidler gjennom sin symbolikk; den smertefulle konflikt i veksten, den hardbarkede motstand mot naturlig forandring.

Budskapet i filmen er at fremskrittet holdes tilbake av en mentalitet som tviholder på det gamle. Akkurat som når en filmskaper forsøker å kopiere The Texas Chainsaw Massacre, eller lager remakes av den og andre klassikere fra skrekksjangeren gullalder. De som lager slike kopier, forbryter seg blasfemisk imot de prinsipper denne filmen forkynner.

De nekter å selv søke inspirasjon fra den samme kreative kilde som gav inspirasjon til denne klassikeren. Det er fordi det er pengene som rår, kapitalismen suger ånd og sjel ut av kunsten. Og føles det tryggere å drøvtygge det som har fungert tidligere, enda «ånden» i de tidligere klassikerne forsvinner og makkverket som står igjen er et råtnende lik. Ikke misforstå meg, penger er en realitet og en nødvendighet. Men penger i seg selv er et middel til å nå et mål, det er ikke i seg selv et mål. Det etablerte studiosystem som har penger som eneste drivkraft for skapelse, dette system vil visne hen, og fra den evige jord vil ny og frisk kreativitet blomstre.

På samme måte som Ed Gein ikke klarte å gi slipp på sin døde mor, ikke klarte å modnes mentalt og bli voksen, på samme måte tviholder Hollywood på det som fungerte en gang i tiden, fremfor å la den kreative glød vokse og modnes til noe nytt.

Fremtidens originale konger av skrekkfilmsjangeren vil se med manisk latter tilbake mot vår tid, på lik linje som Sally Hardesty gjør når hun endelig klarer å flykte bak på lasteplanet til en pick-up som redder henne fra Leatherface og hans motorsag. De vil gå en ny tid i møte, en ny æra for skrekksjangeren.