Tidligere skrev The Grim Reaper et innlegg med anbefalinger om gode nyinnspillinger, eller remakes. Undertegnede er, i utgangspunktet, en tilhenger av remakes, så lenge de holder seg rimelig tro mot den opprinnelige historien.
Advarsel: Dette innlegget kan inneholde noen små spoilers!
1: Halloween (1978 – 2007)
I Halloween (2007) regisserte Rob Zombie en remake av John Carpenters Halloween fra 1978. Den klarer ikke på langt nær å skape den samme intense uhyggen som originalen har. I tillegg tar Zombie seg altfor mange kreative friheter, slik at den knapt kan sammenlignes med ‘78-utgaven. Et eksempel på dette er at Michael Myers plutselig snakker, og banner som en full sjømann. Nei, dette er tynn suppe i forhold til sitt opphav.
2: Friday the 13th (1980 – 2009)
Til tross for å ha Jared Padalecki (Sam fra Supernatural) på rollelisten, så holder ikke remaken til Friday the 13th mål. Manuset er syltynt, skrevet for tenåringer som akkurat har lært seg nye banneord. Filmen blir også fryktelig mainstream – hvor den blir polert og tilrettelagt for kidsa, for så å prioritere de kreative måtene rollefigurene blir tatt av dage på. I originalen fra 1980 er det omvendt, som innebærer at remaken ikke klarer å være i nærheten av originalen.
3: The Fog (1980 – 2005)
I følge IMDb, så er The Fog (1980) rated R (ingen under 17 år), mens The Fog (2005) har fått rating PG-13 (ingen under 13 år). Allerede her begynner alarmklokkene å kime for The Grim Reaper. Den originale The Fog er en av mine store grøsserfavoritter, en herlig intens og ekkel uhygge gjennom samtlige av filmens 90 minutter. 2005-utgaven derimot, “not so much”. Som Friday the 13th på denne listen, så blir den polert og tilpasset kidsa, og ikke minst “dummet” ned og stappet full av kjærleiksdrama.
4: Planet Of The Apes (1968 – 2001)
Planet of the Apes fra 1968, med Charlton Heston og Roddy McDowall er fortsatt en stor klassiker innen science fiction. Med gode skuespillere, manus og en spenning gjennom hele filmen, så er det ofte denne folk tenker på når man hører Planet of the Apes – ikke remaken fra 2001 med Mark Wahlberg og Tim Roth. ’68-versjonen har tålt tidens tann og er like god nå, 50 år senere, noe som ikke kan sies om den 17 år gamle nyinnspillingen, selv med Tim Burton som regissør.
5: It’s Alive (1974 – 2009)
Denne har ikke The Grim Reaper sett selv (enda), men har blitt tipset av min gode venn Petromax. Originalen fra 1974 er en kultklassiker innen lavbudsjettsfilmer og har en gysende god story. Man kan kanskje si den er en undervurdert liten perle. Dog oppsummeringen av originalen og remaken fra 2009 er bortimot identiske på IMDb, kan Petromax fortelle at så ikke er tilfelle i praksis. — Remaken har fjernet hele storyen, og er bare et eneste kaos. Virker som noen har misforstått hele budskapet i originalen, essensielle aspekter fra originalen er helt fraværende, som medfører at filmen ikke gir noen mening, skriver Petromax til The Grim Reaper.
Denne listen inneholder en håndfull av The Grim Reapers tips om dårlige remakes. Hvilken er din favoritt? Legg gjerne igjen et svar i kommentarfeltet.
Vær den første til å kommentere