Vasen fra Basano er en underlig historie. Forbannelsen som hviler over den er av ukjent opprinnelse, men like fullt er vasen omgitt av død og ulykke. Den er kjent for å være et av de mest hjemsøkte objektene i historien, men det finnes svært lite informasjon om objektets historie.
Vasen ble først kjent allerede på 1400-tallet – en enkel vase laget av sølv og veide cirka 1,8 kilo. Historien forteller at den ble laget for å være en bryllupsgave, og ble gitt til en ung brud i en liten landsby utenfor Napoli på kvelden før bryllupet skulle finne sted. Men hun fikk aldri giftet seg – i stedet ble hun funnet døende på sitt rom i løpet av natten. Hun skal ha tviholdt på vasen samtidig som hun brukte sine siste åndedrag til å sverge sin hevn. Dødsårsaken ble aldri funnet, og kvinnen gikk bort under mystiske omstendigheter. Det er heller ikke klart om vasens forbannelse oppstod her, eller dens dødelige historie begynte enda tidligere.
Vasen gikk så i arv i kvinnens familie, hvor alle som mottok den døde av uklare årsaker, og familien forstod etter hvert at vasen måtte ha en forbannelse og valgte å gjemme den bort. Det er dog uklart hvordan de valgte å gjemme den – den kan ha blitt gjemt i et av familiens hus, begravet i vigslet jord eller overgitt til en prest som skjulte den i en kirke. Hva som så skjedde med brudens familie er ukjent.
Dødens vase
Det som i hvert fall er kjent er at den forble skjult i århundrer, siden den neste kjente historien om vasen stammer fra 1988, fortsatt omgitt av død og ulykke. Historien forteller om en intetanende ung mann som fant vasen begravet. I vasen skal han ha funnet et lite pergament hvor det stod;
Advarsel…denne vasen bringer død.
Mannen ignorerte advarselen, og fokuserte i stedet på muligheten for å tjene litt penger. Han auksjonerte bort vasen (uten advarselen) for fire millioner italienske lire (omtrent 60400 kroner i dag) til en apoteker.
Tre måneder senere døde også apotekeren under mystiske omstendigheter, og familien solgte vasen videre til en lege. Igjen viste forbannelsen seg, og legen måtte også bøte med livet på mystisk vis etter bare noen måneder. Vasen ble så kjøpt av en arkeolog, som gikk bort i løpet av tre måneder på grunn av en uklar infeksjon. Vasen ble videresolgt nok en gang, og da den neste eieren døde etter bare en måneds tid ble vasen omtrent usalgbar grunnet alle dødsfallene knyttet til den. Det sies at et familiemedlem av det siste offeret skal ha kastet vasen ut av et vindu i et forsøk på å bryte forbannelsen.
Men selv om familien ble spart for ytterligere tragedier, så ender ikke historien der. Etter å ha blitt kastet ut av vinduet, sneiet den en politimann på gaten utenfor. Politimannen plukket opp vasen og ønsket å bøtelegge personen som kastet den mot ham. Familien skal etter sigende ha akseptert en bot for forsøpling, men nektet å ta vasen tilbake.
Politiet forsøkte å plassere vasen i et museum, men troen på forbannelsen var nå så sterk at det skulle vise seg å være vanskelig å finne noen som ville ta den i mot. Det er litt vrient å tro, siden mange egyptiske gjenstander ofte også har en forbannelse hvilende over seg, men er like fullt på utstilling i museer verden over. Noen har fortalt at en mann innen det italienske politiet følte vasens negative energi og påtok seg å fjerne den. Også her spriker historien noe – noen sier den ble gjemt i en boks laget av bly, andre hevder den ble begravet på hellig grunn som en kirkegård og noen mener begge deler. Uansett, så skal den fortsatt befinne seg der den dag i dag.
Forbannelse eller overtro?
Som tidligere nevnt, så er det ukjent hvorfor vasen sies å ha en forbannelse. Den mest sannsynlige grunnen er at den unge bruden i begynnelsen ble myrdet, og brukte sine siste ord på å sverge hevn mens hun tviholdt på vasen. Men på grunn av at mye av historien er såpass uklar, så kommer man heller ikke utenom at det hele er kun det – en historie.
Sølv er også kjent for å være et edelt metall som beskytter mot ondskap, ikke avler det. Talismaner og andre lykkebringende gjenstander er ofte laget av nettopp sølv, og gjør historien om vasen enda mindre reell.
Vasen skal også ha vært ganske ordinær, uten noe særlige dekorasjoner. Hvilket var uvanlig i renessansens Italia, hvor de fleste vaser var laget av porselen og ofte dekorert med mye farger og skildring av dagens Italia. Vasens form passer heller ikke i tiden da den skal ha blitt laget, da den minner mer om gjenstander skapt mye senere enn 1400-tallet. F.eks vaser fra Qing-dynastiet fra Kina på 17oo-tallet. Det finnes også persiske vaser av sølv som ligner, men ingen av dem har så lite dekorasjoner eller stammer fra 1400-tallet.
Like fullt så er det mystisk at vasen er knyttet til så mange dødsfall i flere perioder av historien, så at den er begravet på hellig grunn er nok uansett like greit. Mest sannsynlig er historien bare oppspinn og tilfeldigheter, men med et åpent sinn så kan man ikke la være å tenke på at det er en form for negativ energi knyttet til vasen. Hvem vet – kanskje den dukker opp på nytt etterfulgt av flere mystiske dødsfall, eller så forblir den hvor den er begravet i både bly og gåtefull mystikk.
Vær den første til å kommentere